Reglene om i hvilket år ulike inntekter og kostnader skal skattlegges/fradras, kalles tidfestingsregler.

Skatteloven har følgende to sett med regler for tidfesting av inntekter og kostnader:

• kontantprinsippet for lønn, pensjon, skattepliktig underholdsbidrag/understøttelse mv. og kostnader knyttet til slik inntekt. Kontantprinsippet gjelder også for gjeldsrenter til Lånekassen, se emnet «Tidfesting – kontantprinsippet», og
• realisasjonsprinsippet for alle andre inntekter, kostnader og tap. Realisasjonsprinsippet gjelder også for foretak som har årsregnskapsplikt, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet». Om visse særlige tidfestingsregler i skatteloven for årsregnskapspliktige, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet», pkt. 11.

I tillegg er det særregler for enkelte inntekts- og kostnadstyper. Disse særreglene er behandlet i ulike emner i Skatte-ABC. For eksempel er saldoavskrivningsreglene behandlet i emnene om driftsmidler, reglene om tømmerkonto for skogbruk er behandlet i emnet «Skogbruk», mens reglene om betinget skattefritak er behandlet i emnet «Betinget skattefritak».

Hvilke regler som gjelder for tidfestingen, må i prinsippet vurderes særskilt for hver enkelt inntekt og kostnad. Et skattesubjekt vil ofte ha inntekter og/eller kostnader som følger ulike regler for tidfesting. En lønnstaker skal for eksempel følge kontantprinsippet for lønn og renter av gjeld til Lånekassen, og realisasjonsprinsippet for renter av annen gjeld.

Reglene om tidfesting gjelder både ved fastsetting av alminnelig inntekt og personinntekt.

Om forholdet mellom tidfesting og innvinning i forbindelse med realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 2.2.