Før 2016 var det en viss praksis for at en del skatt­ytere ble behandlet som om de drev skogbruksvirksomhet, uten at de alminnelige vilkårene for å anse aktiviteten som virksomhet var oppfylt. Fra 2016 er denne praksisen endret, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 6.3. En skogbruksaktivitet skal ikke behandles som virksomhet uten at de alminnelige vilkårene som er beskrevet ovenfor er oppfylt.

Ved avvikling av enkeltpersonforetak som følge av at praksisendringen skal avviklingen ikke utløse uttaksbeskatning etter sktl. § 5-2.

FSFIN § 8-2-2 har regler om oppløsning av selskap med deltakerfastsetting uten realisasjonsbeskatning som følge av at aktiviteten ikke fyller de alminnelige vilkårene for virksomhet etter skatteloven, men hvor denne likevel til og med inntektsåret 2015 ble behandlet som skogbruk etter skatteloven § 14-81.

Følgende vilkår må være oppfylt for at selskapet kan oppløses uten realisasjonsbeskatning etter skatteloven § 5-1 jf. § 9-2:

• Selskapet må ikke drive annen skattepliktig virksomhet.
• Skogeiendommen og andre eiendeler, rettigheter og plikter knyttet til skogeiendommen må overtas i sameie av de tidligere selskapsdeltakerne i samme forhold som de eide andeler i selskapet.
• Selskapets skatteposisjoner knyttet til skogsdriften, herunder skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt for overførte eiendeler, ikke skattlagte inntekter og pådratte, men ikke fradragsførte kostnader, må videreføres hos sameierne i samme forhold som de eide andeler i selskapet. Sameierens inngangsverdi på skogen må justeres for eventuell over- eller underpris betalt ved det opprinnelige ervervet av selskapsandelen (differanse mellom vederlaget for andelen og deltakerens andel av selskapets skattemessige verdier på ervervstidspunktet.)