I utgangspunktet er beregningsgrunnlaget for skattebegrensning årets alminnelige inntekt før fradrag for:

• særfradrag for enslig forsørger etter sktl. § 6-80
• særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne etter sktl. § 6-82
• særfradrag for store sykdomsutgifter etter overgangsregelen til sktl. § 6-83

Alminnelig inntekt regnes inklusiv aksjeutbytte/-gevinster uten fradrag for skjerming, jf. sktl. § 10-12 og § 10-31. (Siden skjerming ifølge sktl. § 10-12 og § 10-31 gis i «fastsatt» alminnelig inntekt, vil beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen ikke bli redusert med skjermingsfradraget.) Oppjustering for aksjeinntekter etter sktl. § 10-11 medregnes ikke i alminnelig inntekt i denne sammenheng, jf. sktl. § 17-1 sjette ledd.

Inntektstillegget ved utdeling til personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting etter sktl. § 10-42 trekkes fra i beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen, jf. sktl. § 17-1 første ledd første punktum. Gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting skal derimot tas med. Oppjustering for utdeling til personlige deltakere etter sktl. § 10-44 første ledd, tredje punktum medregnes ikke i beregningsgrunnlaget, jf. sktl. § 17-1 sjette ledd. Gevinst og tap ved realisasjon av andre formuesobjekter som inngår i alminnelig inntekt, inngår i beregningsgrunnlaget.

Alminnelig inntekt skal regnes etter fradrag for tidligere års underskudd til fremføring. Inntekten skal også reduseres med særskilt fradrag for sjøfolk, særskilt fradrag for fiskere, særskilt fradrag for skiferprodusenter, reindriftsfradrag og jordbruksfradrag.

Alminnelig inntekt tillegges 1,5 % av den delen av skatt­yters nettoformue ved skattefastsettingen som overstiger kr 200 000 for enslige og kr 100 000 for hver ektefelle, jf. sktl. § 17-1 tredje ledd.

Formuesverdi av primærbolig, skal holdes utenfor den formuen som skal være grunnlag for inntektstillegget med 1,5 % av nettoformuen, jf. sktl. § 17-1 tredje ledd siste punktum. Dette gjelder også formuesverdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig og våningshus med naturlig arrondert tomt. Om hva som er primærbolig, se emnet «Bolig – formue», pkt. 2.6. Det tas ikke hensyn til nettoformue i utlandet når denne er unntatt fra skatteplikt i Norge etter skatteavtale.

Om fordelingen av formue mellom ektefeller, se pkt. 1.3.8.

Inntekt som helt unntas fra beskatning i Norge, f.eks. på grunn av skatteavtale med annet land, inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden inngår derimot i beregningsgrunnlaget, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.1.

For skatt­yter som omfattes av reglene om gjennomsnittsfastsetting for inntekt fra reindrift jf. sktl. § 14-82, er det gjennomsnittsinntekten som skal legges til grunn. Økt inntekt på grunn av avbrudd av gjennomsnittsfastsetting skal også tas med.

Ved etterbetaling av ytelser som gir rett til skattebegrensning, skal ytelsene fordeles over de årene etterbetalingen omfatter så fremt dette fører til mindre skatt, se emnet «Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn». Foretas slik fordeling, er det ytelsene for hvert år etter fordelingen som inngår i vedkommende års beregningsgrunnlag.

For opsjoner i arbeidsforhold er det den faktisk skattlagte opsjonsfordelen som inngår i alminnelig inntekt som er grunnlag for skattebegrensningen. Ved utsatt skattlegging av opsjonsfordel ved innløsning av opsjon i små oppstartselskap etter sktl. § 5-14 fjerde ledd, påvirker opsjonsfordelen alminnelig inntekt som grunnlag for skattebegrensningen i det år opsjonsfordelen skattlegges. Om utsatt skattlegging av opsjonsfordel ved innløsning av opsjon i oppstartselskaper, se emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold», pkt. 4.

Krever skatt­yter alternativ beregning av skatt etter FSFIN § 5-14-12, påvirker ikke dette alminnelig inntekt som grunnlag for skattebegrensningen. Om den alternative beregningen av skatt ved slik innløsning, se emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold», pkt. 4 flg.

Har skatt­yteren bare vært skattepliktig som bosatt her i landet en del av inntektsåret, må alminnelig inntekt her i landet omregnes til årsinntekt (omregnet på grunnlag av antall hele måneder) før skattebegrensningen foretas. Skattebegrensningen må deretter reduseres forholdsmessig, jf. sktl. § 17-1 fjerde ledd.

Ektefeller skal behandles individuelt ved skattebegrensningen, jf. sktl. § 17-2 første ledd.

Ved fastsetting av beregningsgrunnlaget skal inntektstillegget for nettoformue beregnes med grunnlag av 50 % av ektefellenes samlede nettoformue. Det har ingen betydning hvordan ektefellene seg imellom har fordelt formue og gjeld i skattemeldingene.

Ved fastsetting av beregningsgrunnlaget skal inntekter og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller, fordeles med en halvpart på hver, jf. sktl. § 17-2 første ledd. Om hvilke inntekts- og fradragsposter som kan fordeles fritt, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 4.2 flg. Det har ingen betydning hvordan ektefellene seg imellom har fordelt inntekt og fradrag i skattemeldingene. Underskudd fra den andre ektefellen inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

Fordelingen, som nevnt ovenfor, legges til grunn ved vurderingen av om beregningsgrunnlaget er lavere enn grensebeløpet, slik at det ikke skal fastsettes skatt eller trygdeavgift.

Den skatt som beregnes før skattebegrensningen, og som faller bort eller begrenses, skal beregnes på vanlig måte. Ektefellenes valg av fordelingen av poster i skattemeldingen kan dermed få betydning for størrelsen på den skatt som skal nedsettes.

Barns inntekt som skattlegges sammen med skatt­yteren, skal tas med i beregningsgrunnlaget.

Overtar gjenlevende ektefelle/registrert partner eller samboer boet i uskifte, behandles avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret. Overtar meldepliktig samboer boet udelt som enearving, behandles avdøde og gjenlevende likt med ektefeller i dødsåret. I andre tilfeller behandles gjenlevende ektefelle/samboer/registrert partner som enslig.

Dødsbo skal for det året dødsfallet fant sted ha den skattebegrensningen avdøde hadde krav på, beregnet på grunnlag av avdødes og boets sammenlagte beregningsgrunnlag etter inntektsgrensen for enslige. Tillegg i beregningsgrunnlaget for 1,5 % av netto formue over kr 200 000 brukes bare i den utstrekning boet har formue ved årets utgang. For senere år enn dødsåret skal dødsbo ikke ha skattebegrensning.

Ved dødsfall i året skal grunnlaget av praktiske grunner ikke omberegnes til årsinntekt.