Skatt­ytere som er bosatt/hjemmehørende i Norge har som utgangspunkt fradragsrett i formuen etter skattelovens ordinære regler for gjeld, uavhengig av om gjelden har tilknytning til utlandet, se emnet «Gjeld». På tilsvarende måte har skatt­ytere bosatt/hjemmehørende i Norge som utgangspunkt fradragsrett for gjeldsrenter etter de ordinære reglene, uavhengig av om rentene har tilknytning til utlandet, f.eks. fordi de betales til en utenlandsk kreditor eller knytter seg til formue i utlandet. Se emnet «Renter av gjeld».

Har skatt­yter bare vært bosatt i Norge en del av året, skal rentekostnader som ikke er knyttet til stedbunden virksomhet eller fast eiendom i Norge, fordeles forholdsmessig etter hvor lenge skatt­yter har vært skattemessig bosatt i Norge, jf. sktl. § 6-92. Hvis lånets løpetid er begrenset til en del av året, skal likevel rentekostnadene tidfestes til dette tidsrom.

Har skatt­yter fast eiendom eller virksomhet i utlandet, skal fradrag for gjeld og/eller gjeldsrenter i noen tilfeller begrenses. Gjeld og gjeldsrenter er fradragsberettiget i Norge, uten gjelds- og gjeldsrentebegrensning, når dobbeltbeskatning av slik formue og inntekt unngås ved anvendelsen av kreditmetoden. Fradraget for gjeld og/eller gjeldsrenter i Norge skal som hovedregel begrenses hvis skatt­yters formue og/eller inntekt av fast eiendom eller virksomhet i utlandet er unntatt fra skatteplikt i Norge etter skatteavtale (fordelingsmetoden eller unntaksmetoden), se sktl. § 4-31 første ledd og, § 6-91 første ledd og pkt. 5.3.

Om begrensning av rentefradrag mellom nærstående etter sktl. § 6-41, se emnet «Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående».