Hvem som er omfattet av EØS-avtalen og som kan påberope seg rettigheter etter de såkalte fire friheter samt etableringsretten vil variere avhengig av hvilken av disse frihetene som påberopes.

For at reglene i EØS-avtalen art. 8 om fri bevegelighet av varer skal kunne påberopes, må varene ha sin opprinnelse i et land innenfor EØS-området. Det er ingen nærmere angivelse av eller begrensninger mht. hvilke fysiske eller juridiske personer som kan påberope seg reglene. Også fysiske og juridiske personer uten annen tilknytning til EØS-området enn at de eier, kjøper eller selger varer med opprinnelse i et EØS-land kan påberope seg reglene om fri bevegelighet av varer.

Reglene om fri bevegelighet av personer omfatter både et forbud mot forskjellsbehandling av arbeidstakere etter EØS-avtalen art. 28 og etableringsretten etter EØS-avtalen art. 31 og 34.

Det primære rettighetssubjektet etter reglene om fri bevegelighet av arbeidskraft i EØS-avtalen art. 28 flg. er den person som skal søke arbeid, har arbeid eller har hatt arbeid i en EØS-stat. Denne personen må være statsborger i en av EØS-statene. Videre omfattes arbeidstakerens familie, selv om familiemedlemmene ikke er statsborgere i en EØS-stat. Familiemedlemmenes rettigheter er avledet av arbeidstakerens egne rettigheter. Rettighetene etter EØS-avtalen art. 28 kan også påberopes av arbeidsgiver, se EU- domstolen i Sak C-350/96 (Clean Car Autoservice).

Rettighetssubjekt etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen art. 31 og 34 er fysiske personer som er statsborgere i en EØS-stat og som skal drive varig selvstendig virksomhet i en annen EØS-stat. Videre omfattes juridiske personer som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat og som skal drive ervervsmessig virksomhet. Den juridiske personen (selskapet) må ha sitt vedtektsbestemte sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak innen EØS-området.

Rettighetssubjekt etter reglene om fri bevegelighet av tjenester, jf. EØS-avtalen art. 36 og art. 39 jf. art. 33, er for det første tjenesteytende fysiske personer som er statsborgere i en annen stat enn oppfyllelsesstaten. Videre kan reglene påberopes av juridiske personer, f.eks. selskaper, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innenfor EØS-området. Vedkommende fysiske eller juridiske person må være etablert innenfor EØS-området, dvs. at det må drives økonomisk virksomhet på fast basis i en EØS-stat. Etter EU-domstolens praksis kan også tjenestemottakere påberope seg reglene om fri bevegelighet av tjenester.

Rettighetssubjekt etter reglene om fri bevegelighet av kapital, jf. EØS-avtalen art. 40, er fysiske personer bosatt i en EØS-stat. Det kreves ikke statsborgerskap i en EØS-stat. Videre kan reglene påberopes av selskaper og andre juridiske subjekter som er hjemmehørende i en EØS-stat.