Skatt­yter kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for innbetaling til avtale om individuell sparing til pensjon. Både den årlige innbetalingen og det årlige fradraget for hver person kan maksimalt utgjøre kr 40 000 per år, se sktl. § 6-47 første ledd bokstav d jf. FSFIN § 6-47-3 tredje ledd første punktum. Innbetaling til ordningen kan ikke skje ved å trekke av pensjonskapitalen, se FSFIN § 6-47-3 tredje ledd annet punktum.

Maksimalbeløpet som kan innbetales til den nye ordningen omfatter både innskuddsbeløpet, vederlag for eventuell forsikring som er knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og vederlag for forvaltning av årets innskudd, se FSFIN § 6-47-3 tredje ledd første punktum.

Dersom det i samme inntektsår foretas innbetalinger i både IPS-ordningen og i den nye ordningen om individuell sparing til pensjon, skal det foretas en samordning av fradragene etter de to ordningene, slik at samlet fradrag ikke overstiger kr 40 000, se sktl. § 6-47 første ledd bokstav d annet punktum. Fradrag for innskudd i den nye ordningen om individuell sparing til pensjon reduseres med innskudd i IPS-ordningen, se Prop. 130 LS (2016-2017) pkt. 3.1.3. Slik samordning skal også skje dersom det i samme inntektsår foretas innbetalinger til forskjellige institusjoner som omfattes av ordningen. Om hvem som kan kreve fradrag for innbetalinger til IPS-ordningen, se emnet «Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS)».

For å få fradrag i inntektsåret må innbetalingen være foretatt innen utløpet av inntektsåret.

Det er den rettighetshaveren som erverver rett til ytelser etter pensjonsordningen som har rett til fradraget. Dette gjelder også for ektefeller. Det er kun den ektefellen som skal ha rett til alderspensjonen som kan kreve fradraget. Om ektefeller og fordeling av fradrag, se nærmere emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 4.3.