Hovedregelen for personlige skatt­ytere er at skattleggingen i forbindelse med bruksretter til fast eiendom er stedbunden til eiendomskommunen, jf. sktl. § 3-3.

Kapitalverdien av tidsubegrenset (stetsevarig) grunnleie og faste grunnavgifter, så vel som inntekt av slike ytelser, skattlegges i den kommunen hvor vedkommende faste eiendom som er påheftet disse ytelsene ligger, jf. sktl. § 3-3 tredje ledd bokstav c. Dette gjelder både ytelser til eieren av den beheftede eiendommen og til eieren av rettigheten, f.eks. ved fremleie av hus.

Vederlag for avståelse av odels- og åsetesrett skattlegges også i den kommunen hvor eiendommen ligger, jf. sktl. § 3-3 tredje ledd bokstav a.

Hvis det til en fast eiendom hører rettighet i allmenning i en annen kommune (eiendoms- eller bruksrett), skal formue i og inntekt av rettigheten med dertil knyttet anlegg skattlegges med 3/4 i den kommunen hvor hovedeiendommen ligger, og med 1/4 i den kommunen hvor allmenningen ligger, jf. sktl. § 3-3 syvende ledd.

Kostnader til føderådsytelser påheftet fast eiendom skal fortrinnsvis fradras i inntekter i eiendomskommunen, jf. sktl. § 3-3 tredje ledd bokstav c. Hvis det ikke er tilstrekkelig inntekt i denne kommunen til å gi dekning, kan det udekkede fradragsbeløpet fradras som fordelingsfradrag i andre kommuner hvor skatt­yteren har inntekt.