En grensegjenger som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, er skattepliktig til Norge for all lønn mv. opptjent i Norge og i utlandet, jf. sktl. § 2-1 niende ledd.

Når grensegjengeren også er skattemessig bosatt i Norge etter den nordiske skatteavtalen (NSA), er grensegjengeren skattepliktig bare til Norge for lønn og lignende godtgjørelse for personlig arbeid utført i grensekommune i Sverige og Finland. Inntekten skal ikke skattlegges i arbeidslandet. Dette gjelder arbeid både for offentlige og private arbeidsgivere. Se protokollen til NSA pkt. VI nr. 1 og 3.

Utbetaling av sykepenger, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet og andre lignende ytelser fra svenske eller finske trygdemyndigheter til en grensegjenger som er bosatt i Norge, er skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 2-1 niende ledd.

Når sykepenger mv. utbetales av svensk eller finsk arbeidsgiver og det ikke kan kreves refusjon fra svenske eller finske trygdemyndigheter, anses utbetalingen som lønn etter NSA art. 15, jf. protokollen VI nr. 1 og 3. Utbetalingen skal da bare skattlegges i Norge som grensegjengerens bostedsstat. Se nærmere om skatteplikten under pkt. 2.1.1.

Når sykepengene mv. utbetales direkte fra svenske eller finske trygdemyndigheter til skatt­yter eller ved refusjon fra trygdemyndighetene til arbeidsgiver, skal ytelsen anses som en sosial trygdeytelse etter NSA artikkel 18 nr. 1. Ytelsen kan da skattlegges både i utbetalingslandet og i Norge. For å unngå dobbeltbeskatning, kan skatt­yter kreve kreditfradrag for skatten som er betalt i utbetalingslandet. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4.

Etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 er grensegjengere som utgangspunkt omfattet av trygdeordningen i arbeidslandet. Denne rådsforordningen trådte i kraft for Norge fra og med 1. juni 2012. Nærmere om overgangsreglene til forordning nr. 883/2004, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng», pkt. 3.

Grensegjengere som er skattemessig bosatt i Norge og arbeider i en grensekommune i Sverige eller Finland, er etter forordningen vanligvis ikke trygdet i Norge. Inntekten regnes da ikke som pensjonsgivende i Norge, og det skal ikke betales trygdeavgift til Norge.

For personer som er arbeidstakere eller driver næringsvirksomhet i mer enn ett EØS-land, må en vesentlig del (minimum 25 %) av arbeidet/næringsvirksomheten utføres i bostedslandet for at medlemskapet i trygdeordningen i bostedslandet skal opprettholdes.

Det følger av art. 87 nr. 8 i forordning nr. 883/2004 at hvis en person blir omfattet av et annet lands lovgivning som følge av lovvalgsreglene i ny forordning, skal lovvalget etter forordning nr. 1408/71 fortsatt gjelde så lenge vedkommendes situasjon vedrørende arbeidsforhold og bostedsland ikke endres. Lovvalget etter forordning nr. 1408/71 varer så lenge vedkommendes situasjon ikke endres, men maksimalt i 10 år regnet fra 1. juni 2012, dvs. til 1. juni 2022, eller til vedkommende selv ønsker å vurdere lovvalget etter forordning nr. 883/2004.

Etter forordning nr. 883/2004 kan en person som er arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet, bare være omfattet av lovgivningen i det landet der han utfører arbeid som arbeidstaker. Art. 87 nr. 8 kan medføre at enkelte vil kunne være medlem av trygdeordningen i to land i en overgangsperiode.

Ved tvil om medlemskapet i folketrygden må NAV kontaktes.

For grensegjengere som er skattemessig bosatt i Norge og arbeider i grensekommune i Sverige eller Finland, må det skrives ut forskuddsskatt. Trygdeavgift skal ikke tas med i forskuddsskatten når skatt­yter ikke er medlem av norsk trygd.

Om lønnsrapportering, se nedenfor.