For personer som mottar lønn fra den norske stat gjelder det særregler om krav til oppholdets lengde og om gjennomføringen av skattenedsettelsen. Personer som mottar lønn fra den norske stat kan bl.a. være personer som arbeider i

• utenrikstjenesten, og er ansatt i Utenriksdepartementet
• fredsstyrker og er ansatt i Forsvaret
• Norges Bank, se FIN 15. desember 2000 i Utv. 2001/195
• internasjonale organisasjoner eller institusjoner, og som er lønnet av den norske stat.

For lønn fra statlig foretak som driver forretningsvirksomhet gjelder de ordinære reglene.

Lønn som faktisk utbetales av en privat arbeidsgiver, men av statlige midler øremerket til et bestemt antall personer til bestemte oppdrag, skal anses som lønn utbetalt fra den norske stat, se FSFIN § 2-1-2. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver mottar tilskudd fra staten når tilskuddet ikke er øremerket bestemte stillinger.

Arbeidsoppholdet utenfor Norge må vare minst tolv måneder. Skatt­yter med lønn fra den norske stat (unntatt statlig forretningsvirksomhet), kan legge sammen flere arbeidsopphold i utlandet i løpet av en 30 måneders periode forutsatt at hvert av oppholdene er på minst seks måneder, jf. sktl. § 2-1 tiende ledd bokstav a) annet punktum. Skattenedsettelsen kan bare kreves for de perioder skatt­yter arbeider i utlandet.

Seks-, tolv- og 30-månedersperiodene regnes fra dato til dato, slik at oppholdet i utlandet regnes fra og med første hele kalenderdøgn utenfor Norge til og med siste hele kalenderdøgn utenfor Norge, jf. FSFIN § 2-1-4 første og annet ledd. Dette medfører at dagen for utreise og dagen for hjemkomst ikke skal regnes med ved beregningen av de nevnte periodene.

Ved anvendelse av bestemmelsen om delvis skattenedsettelse på lønn fra den norske stat kan skatt­yter ved beregningen av seks- og tolvmånedersperiodene ikke legge sammen arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra den norske stat, med arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra annen arbeidsgiver, jf. FSFIN § 2-1-4 fjerde ledd. Nærmere om delvis skattenedsettelse, se pkt. 2.9.3.

Kortvarige opphold i Norge avbryter ikke arbeidsoppholdet i utlandet. Om tillatt opphold i Norge, se pkt. 2.5. Det tillatte oppholdet i Norge kan ikke regnes med i seks- eller tolvmånedersperioden når oppholdet avslutter et arbeidsopphold i utlandet, jf. FSFIN § 2-1-4 femte ledd.

Skatt­yter med lønn fra den norske stat (unntatt statlig forretningsvirksomhet) gis bare nedsettelse av skatt til kommune og fylkeskommune (og ikke trinnskatt og fellesskatt til staten) på lønnsinntekt som er ervervet under utenlandsoppholdet, jf. sktl. § 2-1 tiende ledd bokstav d. Trygdeavgift kan ikke nedsettes. Om trygdeavgift, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng». Skatt på formue og annen inntekt nedsettes ikke etter ettårsregelen.

Gjennomføringen av skattenedsettelsen på lønnsinntekt som omfattes av ettårsregelen skal skje ved at lønnsinntekten i utlandet skattlegges i Norge og at den samlede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten til kommune og fylkeskommune som faller på lønnsinntekten i utlandet.

Beregningen av skattenedsettelsen skal skje etter de samme prinsipper som ved alternativ fordeling etter skatteavtalene, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.

Regler om avkortning i personfradrag, i minstefradrag og av beløpsgrensene for trinnskatt til staten og tidfesting av inntekt kommer ikke til anvendelse når det gis skattenedsettelse etter ettårsregelen. Dette har sammenheng med at skatt­yter anses skattemessig bosatt i Norge under utenlandsoppholdet og derfor har krav på fulle fradrag.

I den grad det er betalt skatt av lønnsinntekten i oppholdsstaten, kan dobbeltbeskatning alternativt avhjelpes etter bestemmelsene i sktl. §§ 16-20 til 16-28 om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet. Det kan ikke gis nedsettelse av skatt etter ettårsregelen og kreditfradrag for skatt betalt i utlandet i samme inntekt.