For eneeier som uttaksbeskattes ved uttak til privat bruk, er det den verdien som legges til grunn ved uttaksbeskatningen som er skatt­yters inngangsverdi for gjenstanden. Er uttaket ikke skattepliktig, er det eneeierens inngangsverdi før uttaket som fortsatt er hans inngangsverdi.

Ved gave og gavesalg hvor det er foretatt uttaksbeskatning, skal inngangsverdien for mottakeren settes til den verdi som er lagt til grunn ved uttaksbeskatningen, jf. sktl. § 9-7 tredje ledd og emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.4.

Utløses beskatning ved omdisponering innenfor skatt­yters skattepliktige aktiviteter, se pkt. 2.3.7, skal den verdi som legges til grunn ved omdisponeringen anses som skatt­yters nye inngangsverdi. Skjer omdisponeringen fra en merverdiavgiftspliktig til en ikke merverdiavgiftspliktig virksomhet, kan det være aktuelt med uttaksmerverdiavgift etter mval. kap. 3 avsnitt II. I så fall anses uttaksmerverdiavgiften som en kostnad som må aktiveres som en del av inngangsverdien for det uttatte formuesobjektet.

Er det ikke beregnet uttaksmerverdiavgift ved uttaket, og avgiftsfastsettingen senere endres, slik at det påløper uttaksmerverdiavgift, må det foretas en korrigering ved skattefastsettingen. Dette kan gjøres ved at inngangsverdien endres for det/de år inngangsverdien får virkning for inntektsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder hvis det er fastsatt uttaksmerverdiavgift uten at vilkåret for å fastsette slik avgift var oppfylt og det foretas endring av avgiftsgrunnlaget. Hvis vilkårene i skatteforvaltningsloven er oppfylt, kan endring av inntektsfastsettingen gjennomføres ved endring av egenfastsettingen etter sktfvl. § 9-4, eller ved endring av skattemyndighetene etter sktfvl. § 12-1. Alternativt må det foretas korrigering i form av fradragsføring/inntektsføring i det år det fattes vedtak om endring av avgiftsfastsettingen.