Som formue regnes det fastsatte erstatningsbeløpet. Er beløpet ikke fastlagt skal det fastsettes skjønnsmessig, f.eks. hvis det er erkjent at det foreligger erstatningsansvar, men det er tvist om erstatningens størrelse. Er selve grunnlaget for kravet omtvistet, kan verdien settes til null både for skadelidte og for den som skal betale erstatningen.

Krav på f.eks. brannskadeerstatning kan ikke formuesbeskattes for så vidt angår den del av erstatningen som etter forsikringsvilkårene bare blir utbetalt såfremt en betingelse inntrer, f.eks. at skaden utbedres eller ny bygning oppføres, se sktl. § 4-2 første ledd bokstav a og FIN 10. februar 1964 i Utv. 1964/22.

For skatt­yter som har mistet sin egen bolig som følge av brann eller naturskade, skal formuesverdien av erstatningen fastsettes med samme prosentsats som anvendes på primærbolig i den utstrekning erstatningen er i behold ved utgangen av det året erstatningen utbetales, jf. sktl. § 4‑55. Bestemmelsen gjelder bare ved formuesfastsettingen for det inntektsåret erstatningen utbetales. Ved formuesfastsettingen år etter utbetalingsåret, skal eventuell gjenstående erstatning formuesbeskattes etter ordinære regler.