Skattyter har krav på fradrag for merkostnader ved opphold i utlandet, herunder merkostnader til bolig, når han/hun

• anses bosatt i Norge etter norsk intern rett
• er skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid utført i utlandet
• disponerer bolig i Norge som han/hun pendler hjem til, og
• har bolig på stedet for arbeidsoppholdet i utlandet (eid eller leid) som i forhold til hjemmet i Norge har status som pendlerbolig.

Fradragsretten for merkostnader, med de begrensninger som bl.a. følger av 24-månedersregelen, gjelder også om ektefelle og barn følger med til utlandet. Reglene om skattemessig bosted i FSFIN § 3‑1 får ikke anvendelse, fordi disse reglene ikke gjelder forholdet mellom bolig i Norge og bolig i utlandet, men bare mellom boliger i Norge. Grensedragningen mellom hva som skal anses som selvstendig og uselvstendig bolig avgjøres imidlertid etter kriteriene i FSFIN § 3‑1‑4, se emnet Bosted – skattemessig bosted, pkt. B-20-7.4. For å få fradrag for merkostnader, gjelder også vilkåret om at skattyter må kunne disponere boligen i Norge alle ukens dager, se emnet Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, pkt. M-3-4.3.

For enslig skattyter som pendler til bolig på arbeidsstedet i utlandet, er fradragsretten betinget av boligen i Norge er selvstendig. Det samme gjelder for familiependlere, hvor ektefelle/barn følger med til utlandet. For at boligen i Norge skal anses som selvstendig, gjelder de samme vilkårene som gjelder for enslige skattytere som pendler mellom boliger i Norge, se FSFIN § 3‑1‑4. Det kreves da en boenhet som

• har minst 30 kvadratmeter areal av primærrom
• har innlagt vann og avløp
• pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
• pendleren har tilgang til alle ukens dager.

Er boligen i utlandet uselvstendig (mindre enn 30 kvm boareal/P-rom og/eller uten vann og avløp) kan også den boligen skattyter pendler hjem til i Norge være uselvstendig.

For familiependlere er det heller ikke krav til at boligen på hjemstedet i Norge skal være selvstendig hvis ektefelle/barn blir boende i Norge.

For alle gruppene, uavhengig av om boligen på hjemstedet er selvstendig eller ikke, er det et vilkår for fradragsrett for merkostnader at boligen disponeres av den enslige pendleren, familien som har flyttet med til utlandet eller av ektefellen/barna, hvis disse ikke har flyttet med. Hvis boligen leies ut, må skattyter kunne sannsynliggjøre at det rent faktisk er mulig å bo i boligen i fellesskap med en leietaker, og at skattyter har tilgang til boligen alle ukens dager. Dette innebærer bl.a. at det må kunne sannsynliggjøres at det er tilstrekkelig antall soveplasser i boligen. Disse kravene gjelder uavhengig av om boligen er eid eller leid og uavhengig av om arealkravene som gjelder for enslige pendlere er oppfylt. Se nærmere emnet Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, pkt. M-3-4.3.4.

For at boligen i utlandet skal ha status som pendlerbolig, kreves det en viss reisehyppighet til boligen i Norge. Kravet til reisehyppighet må vurderes blant annet i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Hvis tjenestestedet er utenfor Europa, kreves det i utgangspunktet minimum to hjemreiser i året. Er tjenestestedet i Europa, kreves det i utgangspunktet fire hjemreiser i året. Om tjenestestedet er i Sverige, Danmark eller Finland, kreves det i utgangpunktet 8 hjemreiser i året. For skattyter som tiltrer/avslutter arbeidsforholdet i løpet av inntektsåret, må kravene til antall reiser reduseres forholdsmessig ut fra lengden på arbeidsforholdet det aktuelle inntektsåret. Hele husstanden trenger ikke å være med på reisene.

Når skattyters familie blir boende i det felles hjemmet i Norge, er det ikke krav til reisehyppighet. Med familie menes i denne sammenhengen:

• ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller, med mindre de har etablert felles hjem igjen), og meldepliktig samboer,
• barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn), uavhengig av om barnet forsørges, og
• egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst en av dem.

Muligheten for å reise kan f.eks. påvirkes av utenforliggende omstendigheter som skattyter ikke har mulighet for å påvirke. Dette kan f.eks. oppstå ved stengte grenser, manglende flyavganger eller ved pandemiutbrudd hvor hjemreise ville medført karantene. Se også Skattedirektoratets prinsipputtalelse 31. mars 2020 på https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/kravet-til-besokshyppighet-for-enslige-pendlere-under-koronasituasjonen/.

Fradrag for besøksreiser gis for faktiske reiser mellom stedet for arbeidsoppholdet og hjemmet i Norge. Nærmere om beregning av fradrag for besøksreiser, se emnet Merkostnader – besøksreiser til hjemmet. Hvis ektefelle er med til utlandet uten at han/hun også arbeider der, er det bare fradragsrett for skattyters egne reisekostnader. Nærmere om beregningen av fradraget, se emnet Merkostnader – besøksreiser til hjemmet.

Fradrag for merutgifter til kost gis i de første 24 månedene av pendleroppholdet, når skattyter sannsynliggjør at boligen i utlandet ikke har kokemuligheter. Fradrag gis da etter en sats på kr 400 ved overnatting på pensjonat, brakke, campingvogn eller hybel uten kokemuligheter, jf. satsforskriften § 2. Sannsynliggjør skattyter å ha bodd på hotell, gis fradrag med kr 678 dersom frokost ikke er inkludert, jf. satsforskriften § 2. Er frokost inkludert, er satsen kr 542. Alternativt kan det gis fradrag for høyere faktiske dokumenterte kostnader, redusert med kostbesparelse i hjemmet på kr 105 per døgn, jf. satsforskriften § 1.

Arbeider begge ektefellene i utlandet, skal begge ha fradrag etter reglene ovenfor.

Fradrag for faktiske merkostnader til bolig i utlandet er også begrenset til de første 24 månedene av pendleroppholdet. Kostnadene må kunne dokumenteres.