Arbeidsgiver kan finansiere arbeidstakers private bruk av datautstyr på følgende måter:

• Datautstyr som eies eller leases av arbeidsgiveren utplasseres hjemme hos arbeidstakeren.
• Arbeidsgiveren refunderer arbeidstakers kostnader til å kjøpe eller lease eget datautstyr.
• Arbeidsgiveren overfører eiendomsretten til datautstyr til arbeidstakeren.

Fordel ved bruk av datautstyr som eies eller leases av arbeidsgiver er i utgangspunktet skattepliktig inntekt, men kan være skattefri etter nærmere regler i FSFIN § 5‑15‑4. Denne skattefritaksordningen gjelder ikke i de to sistnevnte tilfellene, hvor arbeidstaker selv eier eller leaser datautstyret.

Arbeidsgivers dekning av kostnader til bruk av internett, bredbånd mv. omfattes av reglene om elektronisk kommunikasjon og faller således utenfor hjemme-PC-ordningen, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver er skattefri når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk, se FSFIN § 5‑15‑4. Reglene gjelder hvor arbeidsgiver eier eller leaser det utplasserte datautstyret og den ansatte er yrkesaktiv i hele perioden hjemme-PC-ordningen varer.

Med «datautstyr» menes datamaskin, programvare og uselvstendig tilleggsutstyr. Med datamaskin menes stasjonær PC, bærbar PC og nettbrett. Med «uselvstendig tilleggsutstyr» menes datautstyr som ikke har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet opp til datamaskinen, for eksempel skriver eller skanner.

Privat fordel ved bruk av selvstendig tilleggsutstyr faller utenfor hjemme-PC-ordningen, og anses normalt som skattepliktig inntekt. Dette gjelder for eksempel kamera, videokamera og musikkspiller. Hvis slikt utstyr har karakter av arbeidsredskaper for den ansatte, skattlegges ikke sporadisk privat bruk.

Med «tjenstlig bruk» menes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger, timelister og andre maskinelle produkter til arbeidsgiveren, samt øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon. Øvelsesbruk må være egnet til å gi arbeidstakeren en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller fremtidige stilling i samme selskap eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. Det settes ikke noen grense for øvelsesbruk ved at arbeidstakeren anses utlært, se FIN 8. februar 2000 i Utv. 2000/552. Vilkåret om tjenstlig bruk gjelder for hver enkelt del/funksjon av utstyret. Vilkåret setter dermed grenser for hvilke typer datautstyr/funksjoner som kan utplasseres uten beskatning av eventuell privat fordel.

Skattefritaksregelen i FSFIN § 5‑15‑4 om arbeidsgivers utplassering av datautstyr hos arbeidstaker, omfatter ikke helt eller delvis vederlagsfri overføring av eiendomsretten til utstyret til arbeidstakeren. Spørsmålet om skatteplikt avhenger av om kostnadene ville vært fradragsberettigede om arbeidstakeren hadde kjøpt utstyret selv. Som utgangspunkt vil hovedformålet med anskaffelsen være avgjørende. Om denne vurderingen, se emnet «Bolig – hjemmekontor mv.», pkt. 3.2.

Hvis datautstyret først er utlånt av arbeidsgiver, og arbeidstaker senere ønsker å overta eiendomsretten fra arbeidsgiver (eventuelt finansieringsselskap), må hovedformålsvurderingen foretas på overdragelsestidspunktet. Hvis hovedformålet er privat bruk, vil det foreligge en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler et lavere vederlag enn markedsverdi. For brukt datautstyr, har Skattedirektoratet fastsatt veiledende satser som normalt kan legges til grunn ved verdsettingen, se takseringsreglene § 1‑2‑16.