K-6-7.5 Beregnet årlig brutto salgsinntekt

K-6-7.5.1 Generelt

Grunnrenteinntekten skal beregnes på grunnlag av faktisk produksjon av kraft i vindkraftanlegget i det aktuelle tidsavsnittet, multiplisert med en kraftpris. Dette omfatter også kraft produsert utenfor vindkraftverkets ordinære drift, f.eks. ved prøvedrift, testkjøring o.l., jf. sktl. § 18-10 annet ledd annet punktum.

Inntekten anses innvunnet ved innmating på kraftnettet. Kraft som er forbrukt i ev. hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i vindkraftanlegget og energi fra ev. hjelpegenerator, skal ikke regnes med, jf. sktl. § 18-10 annet ledd tredje punktum.

Grunnrenten skal beregnes ut fra netto produsert kraft i det enkelte vindkraftanlegg, per time.

K-6-7.5.2 Hovedregel – spotmarkedspris

Grunnrenteskatten skal som utgangspunkt beregnes på grunnlag av spotmarkedsprisen per time i de timer vindkraftanlegget produserer kraften. Spotmarkedsprisen multipliseres med faktisk produksjon i det aktuelle tidsavsnittet, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a første punktum. Spotmarkedsprisen fastsettes av Nord Pool AS. Det er spotmarkedsprisen i det prisområdet som vindkraftanlegget er lokalisert som skal legges til grunn.

K-6-7.5.3 Unntak for avtaler om fysisk levering av kraft inngått før 28. september 2022

Kraft som selger har forpliktet seg til å levere fysisk i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022 til forhåndsbestemt pris, skal verdsettes til kontraktsprisen, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, første punktum. Levering kan gjennomføres ved overføring via sentralnettet, gjennom en direkte kraftlinje fra selger til kjøper, eller ved dekningskjøp i tilfeller der kraftprodusent og kjøper befinner seg i ulike prisområder.

Med uavhengig part menes part som etter sktl. § 13-1 ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, syvende punktum. Se emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap», pkt. 3.1. Selv om avtalen er inngått mellom parter som ikke er uavhengige, f.eks. mellom to konsernselskaper, skal kraften likevel verdsettes til kontraktsprisen, hvis kraften videreselges, og det et sted i salgskjeden skjer et videresalg mellom uavhengige parter. Det er da bare det volumet som videreselges til den uavhengige parten, som skal verdsettes til kontraktspris.

Eksempel
Kraftprodusenten A inngikk 1. september 2022 en avtale med søsterselskapet B om en årlig kraftleveranse på 100 GWh. B inngikk samtidig en avtale med den uavhengige parten C om videresalg av 60 GWh. De øvrige 40 GWh selges videre til D, som A og B står i interessefellesskap med. Ved beregningen av grunnrenteskatten for A, skal de 60 GWh som ble videresolgt til C, verdsettes til den avtalte prisen mellom B og C. De øvrige 40 GWh verdsettes til spotmarkedspris etter hovedregelen.

Det er et vilkår at avtalen er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, femte punktum. Unntaket gjelder ikke for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft i sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 før 28. september 2022, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 sjette punktum. Unntaket gjelder heller ikke ved forlengelse av avtaler ut over løpetiden av avtaler inngått før 28. september 2022.

Ved oppgjør før tiden av avtale om fysisk levering, skal gevinst eller tap ved oppgjøret inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, åttende punktum.

Eier skattyter, ev. sammen med andre selskaper i samme konsern, flere vindkraftanlegg, skal leveransen av kraft i henhold til slike kontrakter fordeles forholdsmessig mellom vindkraftanleggene etter den faktiske årsproduksjonen, jf. Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.6.4 s. 40.

K-6-7.5.4 Unntak for avtaler med finansiell prissikring inngått før 28. september 2022

Kraft som leveres til spotmarkedspris, men hvor det før 28. september 2022 er inngått en avtale med uavhengig part om finansiell sikring, skal verdsettes til sikret pris, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, annet punktum. Med finansiell sikring menes reell sikring mot spotmarkedsprisen i det prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris. Sikringsavtalen må stå i sammenheng med vindkraftanlegg, og må være inngått i den hensikt å prissikre volum produsert i slikt anlegg, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, femte punktum. Dette innebærer at avtalene ikke kan ha begynt å løpe før produksjonen ved vindkraftverket er satt i drift. Avtalen om sikring kan imidlertid være inngått før produksjonen er satt i drift.

Unntaket gjelder ikke ved forlengelsen av avtaler ut over løpetiden av avtaler inngått før 28. september 2022.

Med uavhengig part menes part som etter sktl. § 13-1 ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, syvende punktum. Se emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap», pkt. 3.1. Om tilfeller hvor det et sted i salgskjeden er uavhengige parter, se pkt. 7.5.3.

Avtale om sikring kan være inngått av et selskap i samme konsern som skattyter, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, tredje punktum. Dette kan f.eks. være aktuelt hvor et kraftkonsern har organisert seg slik at kraftproduksjonen ligger i ett selskap, og sikringen i et annet. Det kan også være aktuelt hvor konsernet har flere produksjonsselskaper, og sikringsavtalen inngås av ett av produksjonsselskapene. Det er konserndefinisjonen i sktl. § 10-4 som er relevant, se emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag», pkt. 2.

I noen tilfeller knytter ikke sikringen seg til et bestemt vindkraftanlegg, men er inngått for å sikre vindkraft i konsernet generelt. Det sikrede volumet må da fordeles på de enkelte vindkraftanlegg, tilsvarende anleggets andel av den samlede årsproduksjon. Slik forholdsmessig fordeling må også foretas hvor kraftproduksjonen ligger i ett eller flere selskap i konsernet og sikringen i et annet.

Dersom volumet i flere avtaler om finansiell sikring overstiger volumet som leveres til spotmarkedspris, skal det gjennomføres en fordeling av det sikrede volumet i samsvar med et volumvektet gjennomsnitt av prisene på kontraktene.

For sikringsavtaler skal gevinst eller tap knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft for inntektsåret, inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 fjerde punktum. Det må da gjennomføres et årlig oppgjør av gevinst eller tap ved utgangen av inntektsåret, basert på årets markedsutvikling for elektrisk kraft. Gevinst eller tap som skyldes forventninger om fremtidig markedsutvikling, skal ikke hensyntas.

Ved oppgjør før tiden av avtale om sikring, skal det foretas et oppgjør, hvor gevinst eller tap for sikringsåret og den gjenstående sikringsperioden inngår i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, niende punktum.

Hvor den finansielle sikringen knytter seg til kraft levert til spotmarkedspris fra flere kraftanlegg som skattyter eier, ev. flere kraftanlegg innenfor samme konsern, skal inntekten ved salg av volum som er sikret finansielt og gevinst (eller tap) på sikringsinstrumentet tas med ved fastsettingen av grunnrenteinntekten som to separate poster for hvert vindkraftanlegg, se Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.6.4. Nærmere regler vil bli gitt i forskrift. Slik forskrift er ikke fastsatt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet for Skatte-ABC 2023/24.

K-6-7.5.5 Unntak for kraft levert til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet

Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastpriskontrakt, skal verdsettes til kontraktsprisen, jf. sktl. § 18-10 første ledd bokstav a nr. 2. Unntaket gjelder avtaler om strøm som inngås på markedsmessige vilkår.

Om det tilsvarende unntaket i sktl. § 18-3 nr. 4 for vannkraft, se emnet «Kraftforetak - vannkraft», pkt. 10.15.

Har skattyter flere vindkraftanlegg, ev. vindkraftanlegg og vannkraftanlegg, skal leveransene fordeles forholdsmessig etter faktisk årsproduksjon i vindkraftanleggene og ev. vannkraftanleggene som skattyter, ev. selskap i samme konsern, eier, se Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.6.4 s. 40. Fordelingen skal skje time for time. Det vil bli gitt nærmere regler om dette i forskrift. Slik forskrift er ikke gitt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet.

K-6-7.5.6 Unntak for langsiktige fysiske leveringsavtaler inngått fra og med 28. september 2022

Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, skal verdsettes til kontraktsprisen, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3. Unntaket gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3 annet punktum. Dette gjelder prosjekter der det er inngått en langsiktig fastprisavtale, og der det er tatt en investeringsbeslutning som gjør at eieren av vindkraftanlegget kommer inn under bestemmelsene om grunnrenteskatt. Med langsiktige leveringsavtaler menes avtaler hvor minimumstiden utgjør minst tre år.

Unntaket gjelder ikke for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft i sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 før 28. september 2022, jf. sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 3, tredje punktum.

Med uavhengig part menes part som etter sktl. § 13-1 ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1, syvende punktum. Se emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap», pkt. 3.1. Om tilfeller hvor det et sted i salgskjeden er uavhengige parter, se pkt. 7.5.3.

Hvor en slik langsiktig fastprisavtale gjøres opp før tiden, skal gevinst eller tap ved oppgjøret inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, femte punktum.