Oppholdet i utlandet må være et arbeidsopphold. Hovedformålet med oppholdet må være å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. I utgangspunktet vil kravet om arbeidsopphold være oppfylt når skattyter er i et ansettelsesforhold og arbeider minst 50 prosent av full stilling. Se FSFIN § 2‑1‑3 første ledd.

Oppholdet vil fortsatt være et arbeidsopphold selv om

• skattyter har arbeidsfrie dager på linje med det som er vanlig i oppholdsstaten
• skattyter avvikler normale ferier under utenlandsoppholdet, for eksempel vanlige jule-, påske- og sommerferier
• skattyter har avspaseringsperioder i utlandet såfremt avspaseringen er opptjent ved arbeid i utlandet som kvalifiserer for skattenedsettelse
• skattyter bytter arbeidsgiver
• det samlede arbeidsoppholdet foregår i flere land utenom Norge

Oppholdet anses ikke som arbeidsopphold

• når skattyter har et ansettelsesforhold, men etter avtale med arbeidsgiver ikke er forpliktet til å utføre noe arbeid
• når skattyter arbeider mindre enn femti prosent av full stilling når hovedformålet med utenlandsoppholdet er studier eller ferie som arbeidsgiver gir lønn for, eller
• ved fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, fødsel eller adopsjon når skattyter, før utreisen, visste eller burde ha visst at vilkårene for å motta sykepenger eller foreldrepenger i forbindelse med utenlandsoppholdet var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet, se FSFIN § 2‑1‑3 annet ledd

Et utenlandsopphold kan skifte karakter underveis. Oppholdet kan f.eks. skifte fra studieopphold til arbeidsopphold hvis en student avslutter eller tar en lengre pause fra studiene for å arbeide.