Ved fusjon av aksjeselskap må fusjonsvederlaget bestå av vederlagsaksjer i det overtakende selskapet, eventuelt i morselskapet til det overtakende selskapet, se nedenfor. Vederlagsaksjene fordeles forholdsmessig mellom aksjonærene i det overdragende selskapet. Om fusjon ved oppskriving av pålydende, pkt. 5.6.2.

Fusjoner kan selskapsrettslig også gjennomføres ved å skrive opp pålydende på aksjene i det overtakende selskapet (tilskriving), se nedenfor.

Det er ikke noe krav at vederlagsaksjene ved en fusjon må ha tilsvarende rettigheter som aksjene i det overdragende selskapet, se BFU 30/2011. Dette gjelder uavhengig av om vederlaget er aksjer i overtakende selskap eller overtakende selskaps morselskap.

Vederlagsaksjene vil normalt bli skaffet til veie ved forhøyelse av aksjekapitalen i det overtakende selskapet med grunnlag i den nettoverdien selskapet mottar. Det finnes noen unntak fra dette f.eks. ved mor-/datterfusjoner, se pkt. 9.4 og trekantfusjoner, se pkt. 5.6.3. Kapitalforhøyelsen ved fusjon følger reglene i aksjelovene kap. 10 (fusjon ved overtakelse) eller kap. 2 (fusjon ved stiftelse av nytt selskap). Også ved fusjon gjelder at aksjer ikke kan tegnes til underkurs, dvs. at kapitalinnskuddet ved fusjon ikke kan være mindre enn vederlagsaksjenes pålydende, jf. asl./asal. § 10‑12 fjerde ledd og § 2‑12 første ledd.

Aksjonærene i det overdragende selskapet kan i tillegg til slike aksjer motta tilleggsvederlag som ikke overstiger 20 % av omsetningsverdien av det samlede vederlaget til alle aksjonærene i hvert av de overdragende selskapene, jf. asl./asal. § 13‑2 første ledd. Det er de mottatte aksjenes verdi på tidspunktet for styrenes godkjennelse av fusjonsplanen som skal legges til grunn. Tilleggsvederlag kan bestå både av kontantytelser og naturalytelser. Det er ikke noe krav om at alle aksjonærene mottar likt tilleggsvederlag. Således kan enkelte aksjonærer utløses helt. Ulik utdeling vil imidlertid føre til ulik skattemessig behandling hos aksjonærene, se pkt. 10.5.

Det samlede vederlaget for aksjonærene i det overdragende selskapet fremgår av fusjonsplanen. Utdelinger/vederlag som mottas på grunnlag av selvstendige egenkapitaltransaksjoner foretatt før fusjonen, anses ikke som fusjonsvederlag/tilleggsvederlag, se BFU 8/2019(som gjaldt aksjebytte).

Fusjoner kan i enkelte tilfeller selskapsrettslig også gjennomføres ved å skrive opp pålydende på aksjene i det overtakende selskapet (tilskriving), og det aksepteres også skatterettslig forutsatt at nærmere bestemte vilkår er oppfylt, se SKD 21. januar 2002 i Utv. 2002/600 og SKD 25. november 2020 i Utv. 2020/1207 som omtaler typetilfeller der dette aksepteres. Det er da ikke behov for å verdsette selskapene og beregne bytteforhold. Skatteposisjonene på aksjene i det overdragende selskapet må omfordeles, slik at skatteposisjonene på den eldste aksjen i det overdragende selskapet omfordeles på den eldste aksjen i det overtakende selskapet mv. På den måten opprettholdes størst mulig grad av skattemessig kontinuitet.

Tilhører det overtakende selskapet et konsern, kan fusjonsvederlaget være aksjer i morselskapet, se asl./asal. § 13‑2 annet ledd. Dette forutsetter at følgende vilkår er oppfylt:

• Selskapene som deltar i fusjonen er enten aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper.
• Morselskapet alene eller sammen med andre konsernselskaper eier mer enn 90 % av aksjene og har en tilsvarende andel av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det overtakende selskapet.

Hvis minst ett av selskapene i fusjonen er et allmennaksjeselskap, følges reglene i allmennaksjeloven. Ellers følges reglene i aksjeloven.

Kapitalforhøyelsen i morselskapet kan i tilfeller som nevnt i pkt. 5.6.3 gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den regnskapsmessige verdien på egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd jf. asl./asal. § 13‑2 annet ledd. Den regnskapsmessige verdien på egenkapitalen vil være avhengig av hvilke regnskapsmessige prinsipper som benyttes ved fusjonen (kontinuitet eller transaksjon). Fordringen vil da utgjøre et tingsinnskudd i morselskapet.

Skattemessig verdi på fordringen skal fra og med inntektsåret 2023 settes lik fordringens pålydende, jf. sktl. § 11‑7 annet ledd. Før 2023 var det et krav om at skattemessig inngangsverdi skulle settes til den skattemessige egenkapitalen som ble tilført det overtakende selskapet ved fusjonen. Dette medførte at det normalt oppsto latent gevinst eller tap hos morselskapet, og motsvarende tap eller gevinst hos datterselskapet. Selskap som per utgangen av inntektsåret 2023, som følge av den tidligere regelen har en slik latent skatteposisjon, kan velge å utligne forskjellen uten beskatning. Valgfriheten er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Se endringslov 20. desember 2023 del VI.

Trekantfusjoner hvor vederlagsutstedelsen i morselskapet skjer med bakgrunn i datterselskapets kapitalforhøyelse og uten å etablere fordring mellom morselskap og datterselskap («kapitalutvidelsesmodellen»), kan ikke gjennomføres med skattemessig kontinuitet, se BFU 27/2014.

Gevinst eller tap ved realisasjon av fusjonsfordring er skattepliktig/fradragsberettiget for morselskapet, jf. sktl. § 11‑7 tredje ledd første og annet punktum. En konvertering av fusjonsfordringen til aksjekapital i datterselskapet er å anse som realisasjon av fordringen for morselskapet (kreditor), dvs. skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap.

Ved gevinst-/tapsberegningen skal utgangsverdien på fordringen utgjøre verdien av vederlagsaksjene på konverteringstidspunktet, se nærmere emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 6.10. Om inngangsverdien på fordringen, se pkt. 5.6.4.

Hvis fusjonsfordringen innfris delvis, vil det oppstå en skattepliktig gevinst i den utstrekning nedbetalingsbeløpet, sammen med ev. tidligere nedbetalinger, overstiger fordringens skattemessige inngangsverdi.

For debitor, dvs. det overtakende selskapet, vil en gevinst eller tap på morselskapets hånd medføre et motsvarende fradragsberettiget tap eller skattepliktig gevinst, jf. sktl. § 11‑7 tredje ledd siste punktum.

Ved trekantfusjoner er det anledning til å yte vederlagsaksjer fra selskaper som bare har en indirekte eierforbindelse til det overtakende selskapet. Av disse er det kun mor-selskaper som kan utstede vederlagsaksjer (ikke søsterselskaper), men i en eierkjede med flere mellomliggende selskaper kan alle selskapene ovenfor det overtakende selskapet utstede vederlagsaksjer. Dette forutsetter at de generelle betingelsene er oppfylt, se pkt. 5.6.3, og at transaksjonen gjennomføres med tilstrekkelig skattemessig kontinuitet. Om et eksempel fra praksis, se BFU 34/2006.

Det er ved trekantfusjon anledning til å yte vederlagsaksjer dels fra det overtakende datterselskapet og dels fra morselskapet (konsernfusjon med delt vederlag). Dette kan være aktuelt hvor både aksjonærene i det overtakende selskapets morselskap og morselskapet selv eier aksjer i det overdragende selskap. Skattefrie fusjoner kan også gjennomføres hvor det bare er en indirekte eierforbindelse mellom det overtakende selskapet og morselskapet slik at det er det øverste morselskapet som utsteder vederlagsaksjer, se pkt. 5.6.6.

Selskapsrettslig er det i noen tilfeller adgang til å gjennomføre en trekantfusjon med delt vederlag ved økning av pålydende. Det er i så fall en forutsetning at fusjonen kan gjennomføres med kontinuitet, se Nærings- og Fiskeridepartementet 13. februar 2019. I uttalelse SKD 25. november 2020 i Utv. 2020/1207 fremkommer det at trekantfusjon med delt vederlag i visse tilfeller kan gjennomføres uten beskatning ved økning av pålydende og uten verdsettelse av overtakende selskap. Det er en forutsetning at transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Den rettsforståelsen som ble lagt til grunn i BFU 7/2016 gir ikke lenger uttrykk for gjeldende rett.

Fusjonsvederlag i form av aksjer i annet datterselskap i et konsern, godtas ikke skattemessig som annet enn tilleggsvederlag, jf. sktl. § 11‑2 første ledd siste punktum.

Deltakere i overdragende selskap får vederlag ved at de mottar andeler i overtakende selskap. Dersom deltakerne eier andeler i det overtakende selskap fra før får deltakeren vederlag ved at andelen i overtakende selskap øker i verdi som følge av tilførte midler fra overdragende selskap. Der det er ulik eiersammensetning i overdragende og overtakende selskap, vil eiere som før fusjonen var eier av overtakende selskap, få endret eierbrøk. Der det er identisk eiersammensetning i de to fusjonerende selskapene, vil eierbrøken være den samme i det overtakende selskapet etter fusjonen. Se SKD 1. mars 2019 i Utv. 2019/308.

Maksimalt tilleggsvederlag til deltakere i selskaper med deltakerfastsetting framgår av sktl. § 11‑3. Deltakerne som mottar vederlag ved fusjon av selskaper med deltakerfastsetting, kan i tillegg til andeler i det overtakende selskapet, bare motta et tilleggsvederlag som utgjør maksimalt 20 % av det samlede vederlaget.

Om fusjonsvederlaget ved fusjon av samvirkeforetak, se pkt. 10.5.4.

Sparebanker kan være helt eller delvis selveiende og kan ha to egenkapitalklasser; grunnfondskapital og eierandelskapital. Eierandelskapital er tilknyttet egenkapitalbevis som gir eierbeføyelser i foretaket, mens grunnfondskapitalen ikke er knyttet til egenkapitalbevis. Ved fusjonen får egenkapitalbeviseierne i den overdragende banken, egenkapitalbevis i den overtakende banken.

Sparebanker kan fusjoneres slik at det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen og slik at sparebankstiftelsene dermed blir eiere av egenkapitalbevis i sparebanken, jf. sktl. § 11-2 tredje ledd tredje punktum. Dette likestilles med vederlag til eiere av det overdragende selskap.