Kostnader til oppkjøp som ikke gjennomføres, er fradragsberettiget såfremt kostnadene ville vært direkte fradragsberettiget dersom oppkjøpet hadde blitt gjennomført, se pkt. 4.1. Dette gjelder også hvor formålet var å erverve aksjer som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 6‑24 første ledd. Om anvendelse av sktl. § 6‑24, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 7.5.2. Slike kostnader fradragsføres løpende, jf. sktl. § 14‑2 annet ledd.

Kostnader som ville vært aktiveringspliktige hvis oppkjøpet hadde blitt gjennomført, er fradragsberettiget hvis kostnadene/tapet har tilknytning til en virksomhet, jf. sktl. § 6‑2 annet ledd, eller hovedformålet med å pådra seg kostnadene var å erverve skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6‑1. Om tilknytningskravet etter § 6‑1, se emnene «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5 og «Tap», pkt. 3.2. Slike kostnader fradragsføres direkte i det året det er klart at oppkjøp ikke vil finne sted. Hvis hovedformålet med å pådra seg kostnadene var å erverve aksjer som faller inn under fritaksmetoden, er det ikke fradragsrett hvis kostnadene ville vært aktiveringspliktige hvis oppkjøpet hadde blitt gjennomført, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om kostnadene har tilknytning til en virksomhet.

Om forholdet mellom kostnader, tap og underskudd, se emnet «Tap», pkt. 1.

Fradrag for kostnader til erverv av aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden er avskåret etter sktl. § 6‑24 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om aksjeervervet blir gjennomført. Se også HRD i Utv. 2016/1909 (HR‑2016‑02249‑A) (Evry) (Høyesterett kom til at det heller ikke forelå fradrag for kostnader til oppkjøp som ikke ble gjennomført før 2016, da siste del av annet ledd ble tilføyet.)

Spørsmålet om fradragsrett må vurderes når kostnaden er endelig pådratt, dvs. hvor det er klart at oppkjøpet ikke blir noe av. Om fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden».

Var formålet å erverve aksjer i selskaper hjemmehørende i Norge, vil utbytte og gevinst være omfattet av fritaksmetoden og dermed alltid være skattefri. Kostnad som følge av et oppkjøp som ikke gjennomføres er da ifølge sktl. § 6‑24 annet ledd ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder forsøk på erverv av aksjer i et selskap hjemmehørende i et annet EØS-land som ikke er lavskatteland. Dette gjelder også forsøk på erverv av aksjer i selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd.

Inntekt av aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS og i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, er ikke omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd. Kostnad ved forsøk på erverv av slike aksjer er dermed fradragsberettiget. Dette gjelder selv om tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS faller innenfor fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 3.7.

Gevinst på eierandel i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er skattepliktig, med mindre eier-/overskuddsandelen sammenhengende i de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har vært minst 10 %, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav b. Utbytte på slike aksjer er skattepliktig, med mindre skattyteren sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet, har hatt en eier-/utbytteandel på minst 10 %, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav d. Om dette, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 3.8.2. Kostnader ved forsøk på å investere i slike aksjer vil dermed være fradragsberettiget, med mindre kravet til eiertid og eier-/utbytteandel allerede er oppfylt fordi kjøperen eier andre aksjer i selskapet fra før.