Skattyter fastsetter særfradrag for store sykdomskostnader i skattemeldingen. For å avgjøre om vilkårene foreligger, kan skattemyndighetene forelegge disse spørsmålene for statsforvalteren, se skatteforvaltningsforskriften § 2‑13‑1 første ledd.

I saker som oversendes statsforvalteren skal det redegjøres for hvordan skattekontoret har vurdert spørsmålet om særfradrag. Dette gjelder også de forholdene som ikke skal avgjøres av statsforvalteren. I saker som f.eks. også gjelder avgrensningen mellom helsereise og behandlingsreise, skal det for eksempel fremgå hvordan skattekontoret har vurdert dette.

Skattyter kan kreve at statsforvalteren avgjør om

• behandlingen mv. har skjedd innenfor eller utenfor norsk offentlig helsevesen
• norsk offentlig helsevesen har et tilsvarende tilbud, herunder at ventetiden ikke er urimelig lang, og
• behandlingen kan anses faglig forsvarlig

Se Helsedirektoratets forskrift 14. april 1988 nr. 295 om vilkår for særfradrag på grunn av store sykdomskostnader ved behandling mv. i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen § 2.

Forutsetningen for at skattyter kan kreve at statsforvalteren avgjør spørsmålet er at

• skattemyndighetene har varslet om at skattyters fastsetting av særfradrag vil bli endret,
• saken ikke tidligere har vært fremlagt for helsemyndighetene/statsforvalteren, og at
• skattemyndighetenes begrunnelse for å endre fastsettingen er at vilkårene for særfradrag ikke er oppfylt, se lov 9. desember 2012 nr. 52 (overgangsregel), jf. tidligere sktl. § 6‑83 annet ledd.

Se skatteforvaltningsforskriften § 2‑13‑1.

Klageinstans for statsforvalterens vedtak er Helsedirektoratet, se Helsedirektoratets forskrift 14. april 1988 nr. 295, § 6. Klagen sendes til statsforvalteren. Fremkommer det nye opplysninger, skal statsforvalteren ha mulighet til å endre sitt vedtak. Endrer ikke statsforvalteren sitt vedtak, videresendes klagen til Helsedirektoratet.

Helsemyndighetenes/statsforvalterens avgjørelse er bindende for skattemyndighetene, se Ot.prp. nr. 27 (1986–87) pkt. 1.4.4 og Riksskattenemndas vedtak delvis inntatt i Utv. 2001/210. Har helsemyndighetene/statsforvalteren uttalt at norsk offentlig helsevesen har tilsvarende tilbud, er dette bindende.

Krav om at saken skal forelegges statsforvalteren, skal sendes skattekontoret som oversender saken for avgjørelse (behandling som førsteinstans og i klagesaker). Skattekontoret skal gjøre skattyter oppmerksom på at statsforvalteren har behov for følgende opplysninger:

• dokumentasjon på diagnose og behandling (legeerklæring/journalkopi)
• hvem som utførte behandlingen (helseprofesjon)
• hvem som anbefalte/henviste til den aktuelle behandlingsinstansen
• en beskrivelse av søkerens sykdomsforløp, samt av den kontakten og det tilbudet vedkommende har mottatt fra det offentlige helsevesenet i forbindelse med sykdommen
• eventuelle andre opplysninger som antas å kunne ha betydning for saken

Har ikke skattemyndighetene godtatt skattyters fastsetting av særfradrag, skal skattyters krav om fremleggelse for statsforvalteren behandles som klage etter sktfvl. kapittel 13. De vanlige reglene om klage gjelder for skattemyndighetenes avgjørelse, se omtalen i Skatteforvaltningshåndboken. Er avgjørelsen allerede påklaget uten krav om fremleggelse for statsforvalteren, må krav om at statsforvalteren skal avgjøre spørsmålet senest fremsettes før det er fattet vedtak i klagesaken.

Har skattekontoret av eget tiltak oversendt saken til statsforvalteren, og statsforvalterens avgjørelse medfører et annet resultat enn det som er lagt til grunn ved skattefastsettingen, skal skattekontoret endre fastsettingen etter sktfvl. kapittel 12 dersom statsforvalterens avgjørelse først foreligger etter at melding om skatteoppgjør er utsendt.