Naturalytelser som er trekkpliktige og derfor må verdsettes på forskuddsstadiet, kan deles i tre grupper

• naturalytelser hvor verdien fastsettes individuelt av skattekontoret etter krav fra arbeidsgiver (gjelder bare fri bolig, se pkt. 4.2.2)
• naturalytelser som myndighetene har fastsatt generelle satser for (for eksempel fri kost og losji, fri bil, fordel ved rimelig lån), se pkt. 4.2.3
• naturalytelser som verdsettes av arbeidsgiver. Arbeidsgivers verdsetting er ikke bindende for skattemyndighetene, se pkt. 4.2.4

Fordel ved fri eller delvis fri bolig fastsettes individuelt av skattemyndighetene på forskuddsstadiet etter krav fra arbeidsgiver, se skattebetalingsforskriften § 5‑8‑20. Om fremgangsmåten og om unntak, se emnet «Bolig – fri bolig». Er fordelen ikke verdsatt på forskuddsstadiet, må arbeidsgiveren likevel foreta innrapportering av eventuell fordel for den ansatte. Har ikke arbeidsgiveren foretatt pliktig innrapportering, må den ansatte uansett ta med fordelen som skattepliktig inntekt i sin skattemelding.

Om hvilke prinsipper som skal brukes ved verdsettingen, se pkt. 4.2.4 og emnet «Bolig – fri bolig».

Skattedirektoratet fastsetter før inntektsåret forskuddssatser for beregning av verdien av fri kost og losji, se satsforskriften § 6. Satsene finnes på https://www.skatteetaten.no/satser/kost-og-losji---sats-for-fordelsbeskatning/

Det er gitt lovbestemte regler for verdsetting av fordel ved fri bil i arbeidsforhold. Nærmere om disse reglene, se emnet «Bil – privat bruk».

Det er gitt lovbestemte regler for verdsetting ved bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. Nærmere om disse reglene, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

Skattedirektoratet fastsetter rentesatsen som skal brukes ved beregning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold, se emnet «Lån i arbeidsforhold». Denne satsen er bindende for arbeidsgiveren og skattemyndighetene ved fastsetting av fordelen. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren har kjøpt naturalytelsen av andre spesielt for arbeidstakeren. Det kan ikke gis personalrabatt på disse satsene.

Verdien av naturalytelser når det ikke er fastsatt satser for beregningen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdien, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑30.

Med omsetningsverdien menes allment tilgjengelig pris i sluttbrukermarkedet for samme vare eller tjeneste på samme tidspunkt. Er omsetningsverdien på tidspunktet for ytelsen påviselig lavere enn den normale som følge av f.eks. sesongsvingninger, ukurans, forringelse pga. alder mv., kan naturalytelsen verdsettes til denne lavere omsetningsverdien, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑30 annet ledd. Arbeidsgiver må kunne godtgjøre at det var en lavere verdi på ytelsestidspunktet. Om eksempler på fastsetting av pris i sluttbrukermarkedet, se Skattedirektoratets prinsipputtalelse Veileder til reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser, oppdatert 15. januar 2021 – Skatteetaten.

Reglene om verdsetting til prisen i sluttbrukermarkedet gjelder ikke for forsikringspremie til personalforsikringer som arbeidsgiver betaler, jf. FSFIN § 5‑15‑5 trettende ledd. I slike tilfeller skal det arbeidsgiver faktisk betaler legges til grunn. Dette kan omfatte kollektiv helseforsikring, ulykkesforsikring, reiseforsikring og livrenteforsikring.

Arbeidsgiver plikter å legge ved regnskapene nødvendig dokumentasjon av betydning for verdsettingen, herunder om beregning av personalrabatt og eventuelt hvorfor omsetningsverdi er lavere enn den normale, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑34.