Med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget (disponibel inntekt) som er beskrevet i pkt. 2.3, skal det gjøres en vurdering av om skattyters økonomiske stilling også ellers er slikt at det er et påtakelig behov for skattenedsettelse, jf. sktl. § 17‑4 første ledd. Den økonomiske stillingen skal vurderes på grunnlag av disponibel inntekt etter skatt.

Det må da foretas en sammensatt vurdering av om skattyterens disponible inntekt er tilstrekkelig til et nødvendig nøkternt underhold for seg selv og de personene som vedkommende ev. har plikt til å forsørge.

Ved vurderingen av om det er påtakelig behov for skattebegrensning, må det beregnes hvilke kostnader som vil medgå for skattyter til å dekke et nøkternt underhold. Det må tas hensyn til alminnelige forbruksutgifter som

• boligutgifter herunder

• husleie
• avdrag på boliggjeld, men ikke i den grad avdragene knytter seg til en unødvendig kostbar bolig
• bolig- og innboforsikring
• kommunale avgifter
• festeavgift
• nødvendig vedlikehold
• felleskostnader i boligsammenslutninger
• elektrisitet
• oppvarming

• mat og drikke
• klær og sko
• transport
• barnepass
• skolemateriell
• helsestell
• ferie og fritidsreiser

Mht. transport må som utgangspunkt kostnader til kollektiv transport legges til grunn. Dersom det er sannsynliggjort at bruk av bil er nødvendig på grunn av helsemessige forhold eller dårlig utbygd kollektivtilbud, må dette hensyntas.

Ved vurderingen av hva slags kostnader som går med til et nødvendig nøkternt underhold, kan det tas utgangspunkt i standardsatser, f.eks. satser som fremgår av Statens institutt for forbruksforsknings referansebudsjett eller de livsoppholdssatser som gjelder ved utleggstrekk og gjeldsordning, se forskrift 13. juni 2014 nr. 72. I den grad det benyttes standardsatser, må det tas hensyn til at skattyter kan ha nødvendige kostnader som ikke inngår i standardsatsene, f.eks. store sykdomsutgifter eller barnepass. Det må også tas hensyn til at skattyter kan ha lavere kostnader enn det som fremgår av standardsatsene, f.eks. mht. boligutgifter.

Ved den skjønnsmessige vurderingen må det tas hensyn til formue, i den grad formuen knytter seg til eiendeler som det kan forventes gjøres om i penger. Det er uten betydning om formuen befinner seg i Norge eller i utlandet. Det skal ikke tas hensyn til formue plassert i primærbolig.

Ved vurderingen skal det også tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og andre husholdningsmedlemmer, jf. sktl. § 17‑4 første ledd. Ektefeller og meldepliktige samboere skal vurderes under ett, se pkt. 2.2.3. For andre personer i skattyters husholdning, f.eks. ikke-meldepliktige samboere, foreldre, søsken og barn, skal det fastsettes et tillegg i beregningsgrunnlaget, i den utstrekning disse har inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold. Det beror på en konkret skjønnsmessig vurdering i hvilken grad dette skal hensyntas. Det samme gjelder for formue som disse måtte ha.