Hovedregel i NSA er at et selskap er hjemmehørende i den staten hvor selskapet har skatteplikt på grunnlag av «sete for foretagendets ledelse eller annet lignende kriterium» etter internretten der, se art. 4 nr. 1. I andre skatteavtaler, f.eks. avtalen med Storbritannia, er det kompetent myndighet i avtalestatene som avgjør bosted for selskap som er internrettslig hjemmehørende i begge stater.

Når et selskap mv. etter vedkommende staters interne regler blir ansett hjemmehørende i flere stater, skal selskapet mv. regnes for hjemmehørende i den staten hvor setet for den virkelige ledelsen befinner seg, jf. NSA art. 4 nr. 3.

Spørsmålet om det utenlandske selskapet skal anses som et eget skattesubjekt, vurderes etter norsk internrett, se HRD i Utv. 2015/1357 (Rt. 2015/513) (GE Healthcare).