Det første hovedmomentet som skal vektlegges og som inngår i formålsvurderingen etter sktl. § 2‑32 første ledd er det vedtektsbestemte formålet. Formålet vil normalt fremgå av institusjonens vedtekter, men kan også utledes av andre kilder, for eksempel stiftelsesgrunnlaget (f.eks. et testament) til en stiftelse, jf. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 2. Det avgjørende ved vurderingen av hva som er det vedtektsbestemte formålet er å tolke vedtektene og fastslå hvilket formål vedtektene samlet sett gir uttrykk for. Enkeltstående bestemmelser i vedtektene er ikke nødvendigvis avgjørende. Ved vurderingen av momentet vil det være av betydning om vedtektene utelukker at institusjonen har et økonomisk formål, se LRD 10. oktober 2007 (Frostating) i Utv. 2007/1465 (Sintef). Det er vedtektene for det aktuelle inntektsåret som skal vurderes. Senere endringer i vedtektene kan likevel vektlegges dersom de kaster lys over institusjonens formål i det inntektsåret som vurderes.

Det andre hovedmomentet som skal vektlegges i formålsvurderingen etter sktl. § 232 første ledd er den aktiviteten som institusjonen mv. faktisk utøver. Ved avgjørelsen av hva den aktiviteten som institusjonen mv. utøver faktisk går ut på, er det sentralt å fastslå hva institusjonen mv. har gjort i inntektsåret. Den aktiviteten som har vært utøvd i årene før eller etter det aktuelle inntektsåret kan også ha betydning for formålsvurderingen i den grad det kaster lys over aktiviteten i det inntektsåret som vurderes, se HRD i Utv. 1991/941 (Rt. 1991/705) (Veritas II) (referert i pkt. 3.1). Se også LRD (LG-20222-5687) (referert i pkt. 3.3.9).

Hvis den faktiske aktiviteten ikke samsvarer med det vedtektsbestemte formålet, vil den faktiske aktiviteten få avgjørende betydning, se bl.a. HRD i Utv. 1982/208 (Rt. 1982/491) (Isberg) (referert i pkt. 3.1). Hvilken aktivitet som faktisk har vært utøvd kan utledes bl.a. av skriftlige kilder som for eksempel regnskap, årsberetninger, institusjonens hjemmeside mv.

Det tredje hovedmomentet som skal vektlegges i formålsvurderingen etter sktl. § 2‑32 første ledd er betydningen av institusjonens oppbygning. Det sentrale ved dette momentet er om det er særlige forhold ved institusjonens oppbygning, organisasjonsform, struktur mv. som kan ha betydning ved vurderingen av hva som er institusjonens formål. Det vil for eksempel være tilfellet dersom det skattesubjektet som vurderes er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har normalt til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte. Etter asl./asal. § 2‑2 annet ledd skal aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, ha bestemmelser i vedtektene om anvendelse av overskudd og formue ved oppløsning. Hvis slik vedtektsbestemmelse ikke foreligger, vil det være et sterkt moment mot at selskapet er en skattefri institusjon, se HRD i Utv. 2003/999 (Rt. 2003/861) (Ernst G. Mortensen II). (Et selskap som drev med undervisning og før oppkjøpet uomtvistelig hadde erverv til formål, ble kjøpt opp av en stiftelse som ikke hadde erverv til formål. Oppkjøpet innebar ikke noen endring av formålet eller den faktiske virksomheten i selskapet. Høyesterett uttalte at organisasjonsformen «ikke var uten betydning ved vurderingen». Aksjeoverdragelsen medførte ingen endring av den skattemessige status. Det kunne ikke i seg selv tillegges vekt at morselskapet i konsernet ikke hadde erverv til formål. Det uttales at det kunne ha forholdt seg annerledes hvis et eierskifte også hadde manifestert seg i forhold til kriterier som er av betydning for den skatterettslige bedømmelsen.)

Inngår institusjonen mv. i en konsernstruktur eller en konsernliknende struktur, vil også virksomheten i datterselskapene inngå ved vurderingen av om konsernspissen har erverv til formål, se HRD i Utv. 1991/941 (Rt. 1991/705) (Veritas II) (referert i pkt. 3.1, LRD i Utv. 2007/1465 (Sintef) BFU 2/2023 og BFU 3/2023 (referert i pkt. 3.4.7og Skatteklagenemnda i SKNS1-2023-32 (Et skattefritt aksjeselskap som drev med innsamling, gjenvinning og gjenbruk av emballasje, stiftet et heleid datterselskap som skulle drive skattepliktig avfallssorteringsvirksomhet. Selskapenes virksomhet var integrert på en slik måte at morselskapet ikke lenger kunne anses som en skattefri institusjon.)

Hvis konsernspissen er en skattefri institusjon, og datterselskapet driver innenfor det samme ikke-økonomiske formålet, vil det være et argument som trekker i retning av skattefritak for datterselskapet, se pkt. 3.4.17.

Om betydningen av utdeling av utbytte i slike tilfeller, se pkt. 3.3.9.