For at det skal foreligge fradragsrett, må det være tilstrekkelig nær tilknytning mellom kostnaden og en skattepliktig inntekt eller en inntektsgivende aktivitet. Den skattepliktige inntekten kan være en fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, se sktl. § 5‑1 første ledd. Den kan også bestå i gevinst ved realisasjon av formuesobjekt, se sktl. § 5‑1 annet ledd. Den inntektsgivende aktiviteten må som den klare hovedregel objektivt sett ha overskuddsevne, se HR-2022-2404-A (Ramme Eiendom). Nærmere om dommen og begrepet «overskuddsevne», se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 3.5. Tilknytningen mellom kostnaden og den skattepliktige inntekten kan ikke være for fjern eller indirekte, se HRD i Utv. 2018/647 (HR‑2018‑580‑A) (Salmar).

Den skattepliktige inntekten kan være en fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, se sktl. § 5-1 første ledd, ev. gevinst ved realisasjon av formuesobjekt, se sktl. § 5-1 annet ledd. Kostnader som har tilknytning til selve investeringen, må imidlertid aktiveres som en del av kostprisen for formuesobjektet, se emnet «Inngangsverdi».

Inntekten må som utgangspunkt være skattepliktig etter norsk internrett hos den som krever fradrag for kostnadene. Private kostnader, herunder kostnader som knytter seg til ikke-skattepliktige fritidsaktiviteter mv. er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑1 annet ledd. Det foreligger heller ikke fradragsrett for kostnader som har karakter av gaver, med mindre de særlige reglene om fradragsrett for gaver får anvendelse. Om fradragsrett for gaver, se emnene «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.» og «Gaver, tilskudd og understøttelser utenfor arbeidsforhold».

Om kostnader som knytter seg til selve skatteplikten, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.10. Om fradrag for kostnader i forbindelse med straffesak, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.11.