Dekker arbeidsgiveren kostnadene ved arbeidstakerens private reiser, er dette i utgangspunktet skattepliktig arbeidsinntekt for den ansatte. Det samme gjelder hvor arbeidsgiveren stiller transportmiddel til arbeidstakerens disposisjon, eller der arbeidsgiveren anskaffer billetter til offentlig kommunikasjon til den ansatte, se pkt. 6.36.2 og pkt. 6.36.3. Som privat reise anses også reise mellom hjem og fast arbeidssted. Om arbeidsgivers dekning av kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)», pkt. 10. Om bruk av arbeidsgivers bil til arbeidsreiser, se emnet «Bil – privat bruk», pkt. 5.

Reisekostnader som arbeidsgiver dekker, (f.eks. buss-/togbillett, bompenger, fergekostnader) i form av enkeltbillett/klippekort/verdikort, er skattepliktig arbeidsinntekt når billettene mv. brukes av arbeidstakeren til privatturer, herunder reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser). Kostnader til klippekort, verdikort e.l. må i denne forbindelse fordeles forholdsmessig mellom privat bruk og yrkesbruk. Det kan ses bort fra mindre faktiske fordeler ved privat bruk av klippekort/verdikort.

Om arbeidsgivers dekning av kostnader til besøksreise som naturalytelse i form av f.eks. enkeltbillett/klippekort/verdikort, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet», pkt. 6.5.

Dekning av kostnader på yrkesreise er som hovedregel skattefri også for personer som får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.

Dekker arbeidsgiver abonnement, f.eks. månedskort/årskort til kollektivtransport (f.eks. buss, tog eller ferge) og/eller bompenger for arbeidstaker og/eller arbeidstakers bil, og kortet brukes både til yrkesformål og av arbeidstakeren privat, skal omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet anses skattepliktig

• i sin helhet hvis skattyter bruker kortet til daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)
• for en skjønnsmessig andel hvis skattyter i noen utstrekning bruker kortet til private reiser, herunder sporadisk kjøring med bil mellom hjem og fast arbeidssted. Fordelen kan normalt settes til 50 % av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Hvis reisene lar seg identifisere, kan eksakt fordeling foretas.

Brukes abonnementet hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser og skattyter ikke bruker abonnementet på vei til eller fra fast arbeidssted (arbeidsreise), vil fordelen normalt være så liten at den kan ses bort fra.

Om arbeidsgivers dekning av kostnader til besøksreise som naturalytelse i form av månedskort, årskort og lignende eller kort som gjelder for et ubegrenset antall reiser med fly for et angitt tidsrom, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet», pkt. 6.5.

Rabatt som arbeidstaker oppnår på billetter til offentlige kommunikasjonsmidler mv., anses som en skattepliktig fordel hvis det er tilstrekkelig sammenheng mellom fordelen og arbeidsforholdet. Slik sammenheng kan foreligge selv om arbeidsgiveren ikke har betalt noe for rabatten. Fordelen vil f.eks. være skattepliktig hvis arbeidsgivers forhandlingsstyrke eller posisjon har vært avgjørende for oppnåelsen av rabatten, se FIN 8. oktober 2007 i Utv. 2007/1575. Se også SKD 17. desember 2016 i Utv. 2017/1426 om rabatterte periodebilletter. Skatteplikt ble ansett å foreligge hvor rabatten ble oppnådd som følge av et samarbeid mellom arbeidsgiver og offentlige myndigheter og hvor også arbeidsgiver betalte et mindre beløp pr. ansatt. Nærmere om kravet til tilknytning, se pkt. 2.2.

Skatteplikt vil ikke oppstå hvis tilsvarende rabatt lett kan oppnås uavhengig av arbeidsforholdet, f.eks. ved medlemskap i ulike foreninger.

Fordel ved at arbeidsgiver dekker feriereiser og andre privatreiser for ansatte, eventuelt med familie, er skattepliktig inntekt for den ansatte, se imidlertid pkt. 6.36.7. Dette gjelder også slike reiser med billetter uten begrensning av hvor mange reiser som kan foretas, som f.eks. årskort, «Travel Pass Unlimited» og lignende ordninger. Eventuell fordel for den ansatte beregnes på samme måte som ved forskuddstrekket, jf. Skattebetalingsforskriften § 5‑8‑30 første ledd bokstav d). Fordelen fastsettes dermed med utgangspunkt i «normal rabattpris som oppnås i reiseselskapet for tilsvarende reise». Standarden på reisen, f.eks. om årskortet gjelder reiser på «business class» eller ikke, har betydning for verdsettingen. Det er derimot ikke nødvendig å ta høyde for at noen flybilletter kan refunderes og har fleksibelt avreisetidspunkt, mens andre flybilletter ikke har disse egenskapene. Dersom årskortet brukes hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser, og den enkelte reise er av lav verdi (f.eks. reiser lokalt med buss), vil verdien av enkeltstående privatreiser være så lav at den kan ses bort fra.

Om avgrensning mot skattefrie velferdstiltak, se emnet «Velferdstiltak». Om avgrensning mot studiereiser mv., se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

Det foreligger også skatteplikt hvis arbeidsgiver dekker ekstrakostnader ved reise og forlenget opphold i forbindelse med privatreise som følge av uforutsette omstendigheter, som for eksempel innstilte flyavganger, se SKD 11. mai 2010 i Utv. 2010/866. Dette gjelder selv om hjemreisen skjer i arbeidsgivers interesse.

Blir arbeidstaker kalt hjem fra privatreise tidligere enn planlagt pga. forhold hos arbeidsgiver, anses hjemreisen som tjenestereise. Arbeidsgivers dekning av merkostnader som følge av dette er skattefritt. Eventuell dekning utover dette er skattepliktig.

Et annet eksempel er hvor arbeidsgiver dekker arbeidstakers faktiske kostnader (avbestillingsgebyr e.l.) knyttet til kansellering av en bestilt feriereise fordi arbeidsgiver ønsker at arbeidstakeren flytter ferien til et annet tidsrom enn tidligere avtalt. Slik kostnadsdekning er ikke skattepliktig, da dette er faktiske kostnader som arbeidstaker er blitt påført som en direkte følge av arbeidsgivers omdisponeringer.

Dekker arbeidsgiver et utvidet (privat) opphold på en tjenestereise, skattlegges ikke dette dersom følgende vilkår er oppfylt

• tjenestedelen av reisen er av minst to dagers varighet
• utvidelsen omfatter bare inntil 2 døgn ekstra
• arbeidsgiver betaler ikke mer for reisen med et slikt utvidet opphold enn for en tilsvarende kortere, ren tjenestereise

Har arbeidsgiveren hatt merkostnader i forbindelse med utvidet opphold i forhold til hva den kortere tjenestereisen ville ha kostet, er merkostnaden skattepliktig for den ansatte. Om grensen mot feriereiser, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.»

Dekning av kostnader til utvidet opphold på tjenestereise som følge av uforutsette omstendigheter, for eksempel innstilte flyavganger, er ikke skattepliktig, se blant annet SKD 11. mai 2010 i Utv. 2010/866.

Etter praksis fra skatteforvaltningen skulle ansatte i trafikkselskaper o.l. til og med inntektsåret 2020 ikke skattlegges for gratis eller billige privatreiser med selskapets egne transportmidler. Dette gjaldt f.eks. ansatte i togselskaper, i private eller offentlige selskaper som driver rutebil-, båt- eller flytrafikk. Se også pkt. 5.

Med virkning fra og med 1. januar 2021 opphørte praksisen med skattefrihet for privatreiser for ansatte i trafikkselskaper o.l. Reglene i FSFIN § 5‑15‑3 om personalrabatter gjelder fra og med 1. januar 2021 også for ansatte som benytter transporttjenester som omsettes hos arbeidsgiver eller konsernselskap.

Reglene om personalrabatter omfatter imidlertid inntil videre ikke arbeidsgivers besørgelse av arbeidsreiser. Dette gjelder også om arbeidstakeren reiser gratis eller med rabatt på transportmidler i persontransportvirksomhet som utøves av arbeidsgiver eller konsernselskap, se også emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)».

Om arbeidsgiveres dekning av kostnader til besøksreise, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet» og emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet».

Feriereiser som dekkes av en pensjonists tidligere arbeidsgiver er skattepliktig for mottakeren.

I en del tilfeller mottar forhandlere eller deres ansatte feriereiser som belønning fra forretningsforbindelser. Om behandling av slike reiser, se emnet «Velferdstiltak», pkt. 3.9 og emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.», pkt. 6.2.