Et driftsmiddel som er brukt utenfor norsk beskatningsområde av skattyteren, er tatt inn i norsk beskatningsområde når det senere gis en slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til driftsmidlet, jf. sktl. § 14‑60 annet ledd. Dette kan skje i følgende tilfeller

• inntreden av alminnelig skatteplikt for eieren etter sktl. § 2‑1 første ledd eller § 2‑2 første ledd
• driftsmidlets tilknytning til et fast driftssted i utlandet opphører, eller det faste driftsstedet som sådant opphører, og dobbeltbeskatning har vært forebygget ved fordelingsmetoden
• skatteavtalen med det aktuelle land går over fra fordelingsmetoden til kreditmetoden
• driftsmidlet knyttes til virksomhet som har begrenset skatteplikt i Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, eller petroleumsskatteloven § 2
• inntekt knyttet til driftsmidlet blir skattepliktig i Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd eller petroleumsskatteloven § 2

Reglene om når et selskap anses hjemmehørende i Norge ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2019, se sktl. § 2‑2 syvende og åttende ledd. For selskap som ble hjemmehørende i Norge fra 1. januar 2019 som følge av lovendringen, er det gitt overgangsregler om at inngangsverdien for driftsmidler tilhørende selskapet skal fastsettes etter sktl. §§ 14‑60 til 14‑62.

Et driftsmiddel er også tatt inn i norsk beskatningsområde når eierselskapet i et lavskatteland blir norsk-kontrollert og deltakerne mv. skattlegges løpende for selskapets resultat. Om norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland (NOKUS), se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)». Et driftsmiddel som har vært avskrevet i Norge, omfattes av disse reglene dersom det i en periode har vært utenfor norsk beskatningsområde og tas inn igjen.

Driftsmiddel som anskaffes til bruk i Norge og ikke senere tas ut, eksempelvis importerte gjenstander, omfattes ikke av disse reglene.