Arbeider som fører til forbedring av et objekt utover den stand det en gang har vært i, anses som påkostning og ikke vedlikehold. Det betyr f.eks. at førstegangsmaling av hus ikke vil være vedlikehold. Det samme gjelder første gangs isolering, f.eks. ved innblåsing av mineralull i vegger på et eldre hus og førstegangs katodisk beskyttelse av betong. Ved vurderingen av om en står overfor påkostning eller vedlikehold legges det vekt på i hvilken grad eiendelen er fysisk eller teknisk endret sammenlignet med opprinnelig stand. Det foreligger en påkostning hvor forbedringen er utført for å bringe objektet i samsvar med nye offentligrettslige krav, se HRD i Utv. 2020/1089 (HR‑2020‑2018‑A) (Lyse produksjon). (En kraftprodusent måtte forsterke en demning på grunn av nye krav om damsikkerhet. Høyesterett kom til at kostnadene dette medførte ikke kunne fradragsføres direkte som vedlikeholdskostnader, men måtte aktiveres og avskrives Det hadde ikke betydning at endringene ikke gikk ut over det som var nødvendig for at demningen fortsatt skulle oppfylle de nye strengeste sikkerhetskravene, eller at endringene ev. hadde liten eller ingen økonomisk verdi for eieren.) Det ble lagt vekt på at det vesentlige resultatet av de fysiske endringene av demningen var at den ble bedre i stand enn tidligere til å motstå påkjenninger som denne type demninger måtte kunne motstå, basert på en oppdatert vurdering av risikobildet. Dette var det mer nærliggende å se som et tiltak med sikte på fremtidig verdiskapning, og dermed som en påkostning, enn som vedlikehold.

Ved avgjørelsen av om det er skjedd en forbedring må det tas hensyn til utviklingen som har funnet sted i materialbruk mv. siden gjenstanden var ny. Foretas utskifting av eldre deler med nye som etter dagens nivå tilsvarer samme standard (lav, middels eller høy) som formuesobjektet har vært i tidligere, skal hele kostnaden regnes som vedlikehold, jf. FIN 23. september 1975 i Utv. 1975/586. Forutsetningen er at den eldre delen trengte utskifting.