Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 80 % av aksjenes antatte salgsverdi ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret), se sktl. § 4‑12 tredje ledd første punktum.

Har det ikke funnet sted noen omsetning av aksjene under slike forhold at det er grunn til å tro at vederlaget gir uttrykk for aksjenes reelle omsetningsverdi, må en bygge på tilgjengelige opplysninger om det utenlandske selskapet. Den norske aksjonæren plikter i tilfelle å skaffe til veie et tilstrekkelig opplysningsgrunnlag, se sktfvl. § 8‑1.

Etter sktl. § 4‑12 tredje ledd annet punktum kan skattyteren kreve at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes etter sktl. § 4‑12 annet ledd, jf. § 4‑13, dvs. etter samme regler og verdsetting som for aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper. Dette medfører for eksempel at formuesverdien for aksjene skal baseres på selskapets formuesverdier ved inntektsårets inngang og at forretningsverdi (goodwill) ikke skal være med i formuesverdien.

Forutsetningen for verdsetting etter forholdsmessig andel av selskapets samlede formuesverdier, er at skattyteren kan sannsynliggjøre selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. sktl. § 4‑12 tredje ledd annet punktum. Verdsettingen av formuesobjekter i det utenlandske selskapet skal følge de norske skattereglene for slik verdsetting. Om verdsetting av fast eiendom mv. i utlandet, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 2.1.1.

Videre må skattyteren kunne sannsynliggjøre fordelingen av den samlede formuesverdien på selskapets aksjer.