Om det foreligger gjeld har skattemessig betydning i flere sammenhenger. Gjeld er fradragsberettiget ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4‑1. Renter av gjeld er fradragsberettiget ved inntektsfastsettingen etter sktl. § 6‑40, se emnet «Renter av gjeld». Ettergivelse av gjeld er i utgangspunktet ikke skattepliktig. Gjeldsettergivelse kan imidlertid være skattepliktig hvis ettergivelsen oppfyller vilkårene i sktl. § 5‑1, se emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.». Gjeldsettergivelse som ikke er skattepliktig, kan likevel medføre at underskudd til fremføring faller bort etter sktl. § 14‑6 annet ledd. For fordringshaveren kan tap ved manglende tilbakebetaling etter omstendighetene være fradragsberettiget etter reglene om tap på fordringer, se emnet «Fordringer».

For den som mottar et pengebeløp eller en annen ytelse, kan skatteplikten i en del tilfeller avhenge av om det ved utbetalingen etableres et gjeldsforhold eller ikke. Om grensen mellom lån og andre utbetalinger fra arbeidsgiver/selskap til en ansatt/aksjonær/deltaker mv., se emnet «Lån – avgrensning mot andre ytelser fra arbeidsgiver/selskap mv.». Lån mv. fra selskap til personlig aksjonær skal skattlegges som utbytte etter sktl. § 10‑11 fjerde ledd. Tilsvarende skal lån fra selskap med deltakerfastsetting til personlig deltaker skattlegges som utdeling, jf. sktl. § 10‑42 ellevte ledd. Se nærmere emnet «Lån til aksjonær/deltaker». Hvis slike lån er reelle, skal de likevel anses som lån/gjeld i andre sammenhenger, bl.a. ved formuesfastsettingen, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 5.1.4.