De generelle prinsipper for fradragsføring/aktivering gjelder for transaksjonskostnader, på samme måte som for andre kostnader, se emnet «Kostnader – allment om fradrag». Kostnader som har tilknytning til et erverv av aksjer eller andre formuesobjekter, må aktiveres som en del av inngangsverdien på aksjene, jf. sktl. § 10‑32 annet ledd, eller de ervervede formuesobjektene. For selger vil på tilsvarende måte kostnader som har sammenheng med realisasjonen redusere utgangsverdien. Kostnader som har sammenheng med den løpende skattepliktige inntekt eller selve inntektservervet, kan fradragsføres direkte, jf. sktl. § 6‑1.

Kostnader knyttet til aksjer som faller inn under fritaksmetoden er som utgangspunkt ikke fradragsberettiget dersom skattyter er subjekt under fritaksmetoden i sktl. § 2‑38, jf. sktl. § 6‑1. Det gis likevel fradrag for kostnader som pådras for å erverve inntekt som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2‑38, jf. sktl. § 6‑24 første ledd. Ervervs- og realisasjonskostnader er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd.

Er det pådratt kostnader som har sammenheng både med den løpende drift og ervervet/realisasjonen, må de kostnadene som knytter seg til ervervet eller realisasjonen skilles ut, se HRD i Utv. 2018/619 (HR‑2018‑391‑A) (Argentum). (Forvaltningshonorar som investorer hadde betalt til en fondsforvalter, knyttet seg til flere elementer i fondsforvaltningen. Den delen av honoraret som gjaldt arbeidet med å søke etter og identifisere aktuelle investeringsobjekter samt arbeidet med forvaltning av fondene, var fradragsberettiget etter skatteloven § 6‑24 første ledd, mens arbeid med konkrete kjøps- og salgsprosesser ikke var fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd. Hovedformålslæren kom ikke til anvendelse fordi formålene refererte seg til forskjellige deler av kostnadene. Kostnadene til transaksjonsarbeidet skulle skjønnsmessig fordeles i en fradragsberettiget og en ikke-fradragsberettiget del, selv om dette var praktisk vanskelig.)

Videre gjelder de generelle prinsipper om tilordning av kostnader. En kostnad kan bare fradragsføres hos den som har pådratt seg kostnaden og som etter det underliggende forhold skal bære kostnaden. Om de generelle vilkår for fradrag, se emnet «Kostnader – allment om fradrag».

Nedenfor redegjøres det for hvilke kostnader som vanligvis har tilknytning til formuesobjektene og som må aktiveres/redusere utgangsverdien, og hvilke kostnader som normalt vil ha tilknytning til den løpende drift og som kan fradragsføres direkte. Spørsmålet om fradragsrett må imidlertid vurderes konkret.

Ved avgrensningen mellom kostnader som skal aktiveres/redusere utgangsverdien og kostnader som skal fradragsføres direkte vil det være et moment om kostnaden er pådratt før eller etter overdragelsen. Selv om kostnaden er pådratt før overdragelsen, kan imidlertid formålet være knyttet til den løpende drift. I så fall skal det foretas direkte fradragsføring.

Regnskapsreglene har ikke betydning for hva som skattemessig skal aktiveres ved oppkjøp/realisasjon av foretak/fusjon.