Folketrygdloven har en egen definisjon av hvem som anses som selvstendig næringsdrivende, se ftrl. § 1‑10. Dette virksomhetsbegrepet er ment å være identisk med det virksomhetsbegrep som legges til grunn i skatteretten, se Ot.prp. nr. 29 (1995–96) side 29 flg.