Melkekvote anses som et immaterielt driftsmiddel, se emnet Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Den som erverver melkekvote, må aktivere vederlaget som en investering. Melkekvoter kan avskrives hvis verdifallet er åpenbart, jf. sktl. § 6‑10 tredje ledd. For øvrig gis fradrag for inngangsverdien først ved realisasjon. Om et tilfelle hvor vilkåret om åpenbart verdifall var oppfylt, se SKD 16. mai 2013 i Utv. 2014/122.

Utleie av melkekvote anses ikke som en del av jordbruksvirksomheten dersom melkeproduksjonen er nedlagt og erstattet av annen virksomhet som f.eks. kjøttproduksjon eller produksjon av grønnsaker. Vederlag for utleie av melkekvote anses i så fall som kapitalinntekt. Ved utleie av en del av melkekvoten fra gårdsbruk der melkeproduksjonen består anses utleien som en del av jordbruksvirksomheten. Vederlag for utleie av melkekvote skal i så fall inngå i personinntekten. Inntekten skal i begge tilfeller inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget, se emnet Jordbruk – jordbruksfradrag, pkt. J-4-2.2.1.

Om utleie av melkekvote i forbindelse med bortforpaktning, se emnet Jordbruk – forpaktning, pkt. J-3-3.4.

Gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote kan inntektsføres i realisasjonsåret, helt eller delvis. Den delen av gevinsten som ikke er inntektsført, føres på gevinst- og tapskonto. Eventuelt tap skal føres på gevinst- og tapskonto. Se sktl. § 14‑53. Er melkekvote(-r) ervervet i flere omganger og med ulik kostpris, kan skattyter selv velge hvilke kvoter som realiseres eller fra hvilken kvote det realiseres.

Melkekvote som realiseres sammen med alminnelig gårdsbruk, følger reglene om realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk, jf. sktl. § 9‑13 sjette ledd og § 12‑11 fjerde ledd. Se emnet Jord- og skogbruk – realisasjon, pkt. J-5-4.9 og emnet Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen), pkt. E-5-4.3.2.

Gevinst ved realisasjon av melkekvote inngår ikke i grunnlaget for beregning av personinntekt uansett om melkekvoten realiseres alene eller sammen med gårdsbruket, jf. sktl. § 12‑11 fjerde ledd.