Til fradrag i brutto grunnrenteinntekt kommer følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved vindkraftanlegget, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a:

• driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen
• eiendomsskatt for vindkraftanlegget
• skattemessige avskrivninger for driftsmidler tilknyttet vindkraftproduksjonen (men ikke for driftsmidler hvor kostprisen kan fradragsføres direkte)
• venterente (kompensasjon for at historiske investeringer må fradragsføres over tid)
• kostnader pådratt i byggetiden
• investeringskostnader som ellers er aktiveringspliktige
• særlig beregnet selskapsskatt

Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen kommer til fradrag i brutto grunnrenteinntekt, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1. Dette omfatter blant annet:

• arbeidslønn og andre personalkostnader
• vedlikeholdskostnader
• forsikringskostnader
• administrasjonskostnader
• erstatning til grunneiere og rettighetshavere for tap av inntekt fra annen virksomhet enn vindkraft og som må opphøre helt eller delvis ved etablering av vindkraftanlegget
• tap ved realisasjon av driftsmidler som saldoavskrives i grunnrenteinntekten (skattemessig verdi av driftsmidler som er fradragsført direkte inngår ikke i tapsberegningen)
• kostnader ved innmating av kraft til nettet
• pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjon
• andre driftskostnader som er henførbare til vindkraftanlegget

Fradragsretten gjelder slike kostnader som er påløpt frem til innmating av kraften på nettet.

Følgende kostnader er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 annet punktum

• ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv.
• salgs - og overføringskostnader
• finanskostnader, herunder gjeldsrenter

Driftskostnader som ikke knytter seg til selve kraftproduksjonen, er ikke fradragsberettiget ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, selv om kostnadene anses som fradragsberettigede driftskostnader etter sktl. § 6‑1. Dette gjelder f.eks. kostnader til organisering av virksomheten, se Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.7.1. Det samme gjelder avbruddsforsikring, da kostnaden mangler den nødvendige tilknytning til den faktiske produksjonen ved kraftanlegget. Utbetalinger etter forsikringen er da heller ikke grunnrenteskattepliktig.

Dersom samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som tilordnes et vindkraftanlegg i et tidsavsnitt, overstiger faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i samme tidsavsnitt, skal differansen anses dekket med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettelsen. Ved oppgjør før tiden gis ikke fradrag for dekningskjøp etter opphørstidspunktet. Differanse som skyldes finansiell sikring som nevnt i sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum, skal ikke anses dekket med kraftkjøp.

Avgift på landbasert vindkraft (produksjonsavgift) er ikke fradragsberettiget i grunnrenteinntekten. Slik avgift kan i stedet trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt, jf. sktl. § 18‑11 første ledd se nærmere pkt. K-5-8.

Innmatingsavgift som bæres av den skattepliktige kommer til fradrag i brutto salgsinntekter, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 femte punktum jf. FSFIN § 18‑10‑10 første ledd.

Det gis også fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft i tilknytningspunktet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattepliktig godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Se FSFIN § 18‑10‑10 annet ledd, Følgende tapsfaktor skal brukes:

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i vindkraftproduksjonen anses som en driftskostnad som skal gå til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler. For driftsmidler som føres på saldogruppene a, c, d samt j, vil det være eventuelt fradragsført beløp fra tom positiv saldo som skal komme til fradrag. For andre driftsmidler skal fradragsført beløp fra gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 14‑45 fjerde ledd, redusere grunnrenteinntekten. Det må føres egen gevinst- og tapskonto for hvert vindkraftanlegg.

Kostnader som ellers er aktiveringspliktige og som er fradragsført umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, se pkt. K-5-7.10.10, skal ikke fradragsføres som tap ved realisasjon av driftsmiddel ved fastsettingen av grunnrenteinntekten.

Eiendomsskatt for vindkraftanlegget kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 2.

Beregnede avskrivninger etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3, jf. kap. 14 på driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen, kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten. Driftsmidler hvor kostprisen er kostnadsført direkte, se pkt. K-5-7.10.10, inngår ikke i avskrivningsgrunnlaget og avskrivninger kommer ikke til fradrag i grunnrenteinntekten, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav e. Det samme gjelder ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv., se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav f.

For øvrig omfatter fradragsretten avskrivninger både på driftsmidler som benyttes direkte i vindkraftproduksjonen og driftsmidler som mer indirekte er knyttet til produksjonen, f.eks. servicebygg og andre driftsmidler knyttet til administrasjon utover produksjonsstyring i driftssentral. Det samme gjelder driftsmidler som brukes til vedlikehold av vindkraftanlegget.

Det tas utgangspunkt i saldoavskrivningsgrunnlaget som gjelder ved fastsettingen av alminnelig inntekt. For skattepliktige som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har foretatt saldoavskrivninger med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser hadde vært benyttet. For driftsmidler som er eller har vært undergitt lineære avskrivninger etter sktl. § 14‑51, se emnet Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, pkt. D-2-16.37, skal grunnrenteinntekten reduseres med saldoavskrivningssatsene i sktl. § 14‑43. Grunnlaget for avskrivninger for slike driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, skal fastsettes som om driftsmidlene hadde vært avskrevet etter saldoavskrivningsreglene i § 14‑43, men med maksimale satser, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3. Skattyter kan velge å oppjustere grunnlaget for avskrivninger med 1,4, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav c. Denne oppjusteringsretten gjelder for hvert enkelt vindkraftanlegg. For vindkraftanlegg som bruttofastsettes etter sktl. § 10‑40 annet ledd gjelder valgretten for den enkelte deltaker. Retten til oppjustering gjelder generelt for alle avskrivbare driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen, og ikke bare de driftsmidlene som blir saldoavskrevet og/eller som er omfattet av reglene om forserte lineære avskrivninger i sktl. § 14‑51. Slik oppjustering kan ikke medføre at samlet grunnlag for avskrivninger overstiger 85 % av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav c annet punktum.

Gjelder avskrivningene driftsmidler som knytter seg til flere vindkraftanlegg, må avskrivningene fordeles mellom vindkraftanleggene, se pkt. K-5-7.10.7. Det samme gjelder hvis driftsmidlet er til nytte for andre virksomheter enn kraftproduksjonen. For produksjonslinjer er det bare avskrivninger på den del av produksjonslinjen som inngår i vindkraftanlegget som kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten. Om den tilsvarende avgrensningen for vannkraftverk, se emnet Kraftforetak - vannkraft, pkt. K-6-4.5.

Kostnader som er til nytte for kraftproduksjonen ved flere vindkraftanlegg skal fordeles mellom de forskjellige vindkraftanleggene, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 sjette og syvende punktum. Fordeling skal foretas på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert vindkraftanlegg. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte for både vindkraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver.

Grunnrenteinntekten skal reduseres med en venterente, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4. Formålet med venterenten er å kompensere for at historiske investeringer ikke kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten, men kommer til fradrag gjennom avskrivninger. Venterenten kan føre til at grunnrenteinntekten blir negativ. Om fremføring av negativ grunnrenteinntekt, se pkt. K-5-7.12.

Venterenten beregnes på grunnlag av gjennomsnittet ved årets begynnelse og slutt av de samlede skattemessige inngangsverdier i grunnrenteinntekten for driftsmidler, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter, knyttet til kraftproduksjonen i anlegget. Både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler inngår. Aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. inngår ikke. Negativ saldo settes til 0, selv om den inneholder driftsmidler. Tom positiv saldo og gevinst- og tapskonto skal ikke tas med. Grunnlaget multipliseres så med en normrente. Normrenten skal for det enkelte inntektsåret være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Se FSFIN § 18‑10‑16. For inntektsåret 2024 er rentesatsen 3,4 pst.

Kostnader til driftsmidler som fradragsføres direkte etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, se pkt. K-5-7.10.10, skal ikke inngå ved beregningen av fradraget, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4 annet punktum.

Kostnader som skal anses som en del av kostprisen for driftsmidlet skal hensyntas fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4 tredje punktum. Dette gjelder både for eksisterende vindkraftanlegg og vindkraftanlegg under oppføring.

Beregningen av venterenten påvirkes ikke av om vindkraftanlegget har hatt driftsstans i løpet av året eller at vindkraftanlegget starter opp eller legges ned.

Kostnader som etter sin art kommer til fradrag i grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a (jf. ovenfor) og som er pådratt i byggeperioden, kan føres til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 5. Fradrag kan kreves fra det tidspunkt skattyter kan aktivere kostnader for fastsetting av alminnelig inntekt, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav b tredje punktum. Kostnadene må knytte seg til det aktuelle byggeprosjektet.

De kostnadene det kan være aktuelt å kreve fradrag for, vil være av samme art som kostnader som kan fradragsføres ved den løpende beregningen av grunnrenteinntekten, jf. ovenfor. Kostnadene må ha den nødvendige tilknytningen til fremtidig produksjon for det aktuelle kraftanlegget. Byggeperioden anses å starte på det tidspunkt skattyter kan aktivere investeringskostnader for anlegget med virkning for fastsettelse av alminnelig inntekt. Eksempler på kostnader som kommer til fradrag er ervervskostnader for driftsmidler, eiendomsskatt, lønnskostnader, administrasjonskostnader og forsikring.

Inntektsårets investeringskostnader som er knyttet til kraftproduksjonen og som ellers er aktiveringspliktige, fradras umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten (kontantstrømskatt), se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum. Det gis imidlertid ikke fradrag for aktiveringspliktige ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, rettighetshaver, kommuner mv. som nevnt i sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum, da det ikke gis fradrag for kostnader som gir opphav til grunnrenten. Se Prop. 2 LS (2022-2023) pkt. 5.7.11.

Den direkte fradragsretten gjelder bare investeringer i vindkraftanlegg (nybygg), samt reinvesteringer i, opprusting og utvidelse av eksisterende vindkraftanlegg. Fradragsretten gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare eiendeler. Kostnader til et vindkraftanlegg som ellers er aktiveringspliktige, kan f.eks. være kostnader til fundament, tårn, vindturbin, kablede anlegg/transformatorstasjoner, servicebygg, anleggsveier og oppstillingsplasser.

Kostnader til vanlig vedlikehold anses normalt ikke som en investeringskostnad som omfattes av kontantstrømfradraget, men fradragsføres direkte etter reglene i sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Kostnader til erverv av eksisterende vindkraftanlegg omfattes ikke, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6 annet punktum. Kjøper kan i slike tilfeller tre inn i overdragerens skattemessige posisjoner, se pkt. K-5-7.13.2

Fradrag for investeringskostnadene skal skje det året kostnaden blir aktiveringspliktig ved beregningen av alminnelig inntekt. Dette vil være når det er mottatt noe som har «varig verdi» utover inntektsåret for skattepliktige, se emnet Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, pkt. D-2-8.2. Det er tidspunktet for aktivering av den enkelte investeringen som er det relevante, ikke hvilket prosjekt anskaffelsen knytter seg til. Dette gjelder uavhengig av om prosjektet er planlagt og vedtatt, men ikke igangsatt, eller om det var under bygging ved årsskiftet 2023/24, da reglene trådte i kraft.

Ved aktivering av investeringer i driftsmidler som tilvirkes over flere år, foreligger det et ombytte av verdier fortløpende. Vederlaget tilsvarer verdien av tilvirkningsprosjektet på samme tidspunkt.

Aktiveringspliktige investeringer i driftsmidler må skilles fra forhåndsbetalinger. Med forhåndsbetalinger siktes det til betalinger som ligger i forkant av prosjektets fremdrift, i motsetning til delbetalinger som samsvarer med prosjektets fremdrift. Forhåndsbetalinger klassifiseres dermed som en fordring, og kommer ikke til fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekten.