Regnskapsloven gjelder generelt for alle foretak som er regnskapspliktige etter § 1‑2, uavhengig av foretakenes størrelse. Det er gitt unntaksregler som innebærer visse forenklinger for «mikroforetak», «små foretak» og enkelte tilleggskrav for «store foretak».

Som mikroforetak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler, se regnskapsloven § 1‑5 første ledd:

• balansesum: 5 millioner kroner
• salgsinntekter: 10 millioner kroner
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 10 årsverk

Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak følge reglene for små foretak

For å kunne følge reglene for små foretak, jf. regnskapsloven § 1‑5 annet ledd, må den regnskapspliktige på balansedagen (siste år) ikke overskride minst to av tre følgende terskler:

• balansesum på 84 mill. NOK, se regnskapsloven § 1‑5 annet ledd bokstav a
• salgsinntekter 168 mill. NOK, se regnskapsloven § 1‑5 annet ledd bokstav b
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk, se regnskapsloven § 1‑5 annet ledd bokstav c

Utgangspunktet er terskelverdiene for det aktuelle regnskapsåret. For nyetablerte foretak er det forholdene i etableringsåret (år 1) som avgjør hvilken kategori foretaket hører inn under. Dersom foretaket faller inn under kategorien «små foretak» i år 1, kan det benytte regnskapsreglene for «små foretak» i år 2. Dersom foretaket i år 2 og 3 faller utenfor definisjonen av «små foretak», skal lovens hovedregler benyttes fra og med år 3, jf. regnskapsloven § 1‑5 annet ledd.

Tilsvarende gjelder motsatt vei for foretak som har benyttet lovens hovedregler og som går over til å falle inn under definisjonen «små foretak», jf. regnskapsloven § 1‑5 tredje ledd. Foretak som endrer størrelse, kommer således i den endrede kategorien først med virkning for det andre året det oppfyller de endrede terskelverdiene.

Morselskap anses bare som små foretak dersom vilkårene er oppfylt for konsernet som én enhet, jf. regnskapsloven § 1‑5 femte ledd.

Små foretak plikter ikke å utarbeide konsernregnskap. Dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, egenkapitalbevis eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, skal det likevel utarbeides konsernregnskap, se regnskapsloven § 3‑2 fjerde ledd. Et morselskap plikter ikke å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, se regnskapsloven § 3‑2 femte ledd, jf. § 3‑2a. Små foretak kan i en del tilfeller benytte enklere vurderingsregler (unntaksregler). Videre har de unntak fra enkelte notekrav i loven. De kan også fravike de grunnleggende regnskapsprinsippene om opptjening, sammenstilling og sikring, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak.

Som mellomstore foretak regnes regnskapspliktige som ikke er mikroforetak, små foretak eller store foretak, jf. regnskapsloven § 1‑5 tredje ledd.

Som store foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler, jf. regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd:

• balansesum på 290 mill. NOK, se regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd bokstav a
• salgsinntekter på 580 mill. NOK, se regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd bokstav b
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk, se regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd bokstav c