Jordbrukseiendom verdsettes under ett med driftsbygninger, våningshus, føderådsbolig, jord og grunn, jf. sktl. § 4‑11 første ledd. Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner skal verdsettes under ett med jordbrukseiendommen. Produktiv skog utover dette, anses ikke som en del av jordbrukseiendommen, og verdsettes etter reglene om skogbruk i sktl. § 4‑11 annet ledd, se emnet Skogbruk, pkt. S-17-6. Dette gjelder uavhengig av om skogsdriften anses som virksomhet.

Eiendom hvor det drives jordbruksvirksomhet, se pkt. J-2-1, anses som jordbrukseiendom ved formuesbeskatningen. Dette kan omfatte så vel typiske gårdsbruk, som rene jordarealer. En eiendom kan også anses som jordbrukseiendom, selv om det ikke lenger drives virksomhet på eiendommen, jf. SKD 11. april 1988 i Utv. 1988/454. En eiendom anses som jordbrukseiendom, hvis den ut fra sin beliggenhet, størrelse, bruk, dyrket areal mv. bærer preg av jordbruk og egner seg til jordbruksdrift. Hvor aktiviteten er lagt ned eller betydelig endret slik at eiendommen ikke lenger bærer preg av jordbruk, kan det bli spørsmål om eiendommen skal verdsettes som vanlig boligeiendom etter sktl. § 4‑10 og ikke som jordbrukseiendom etter sktl. § 4‑11. I tillegg til eiendommens historie som jordbrukseiendom og om eiendommen har jordbrukspreg, er det av betydning om det foreligger offentligrettslige restriksjoner på eiendommen som gjør at omsetningsverdien av våningshus pr. kvadratmeter blir lavere enn andre bolighus. Det er kun aktuelt å verdsette eiendommen etter reglene om boligeiendom dersom våningshuset kan omsettes i samme marked som vanlige boligeiendommer, herunder som et bolighus med store tilknyttede arealer. Se også vedtak i Skatteklagenemnda (stor avdeling 01) NS 17/2017.

Dersom en del av jordbrukseiendommen benyttes til annen inntektsgivende aktivitet eller annen virksomhet, må det vurderes konkret om slik aktivitet gjør at denne delen av eiendommen ikke lenger kan anses som en del av jordbrukseiendommen. I så fall skal denne delen av eiendommen verdsettes separat.

For jordbrukseiendom som er driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet gis det for 2025 30 % reduksjon i den fastsatte verdien ved formuesskattleggingen, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Dette er samme reduksjon som ble benyttet for inntektsåret 2024. Dette gjelder ikke eiendommer som er eid av selskaper der eiendommens fulle verdi skal benyttes, jf. sktl. § 4‑12 syvende ledd og § 4‑40.

Eiendomsverdien fra tidligere år må korrigeres dersom eiendommen er endret ved f.eks. vesentlig påkostning, tilkjøp eller avståelse av deler av eiendommen, jf. takseringsreglene § 3‑1‑2 fjerde og femte ledd.

Skattyter kan kreve at formuesverdien på jordbrukseiendommen settes ned etter en individuell vurdering, dersom formuesverdien ligger vesentlig over nivået på sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen. Se for øvrig takseringsreglene § 3‑1‑2. Om nedsettelse av formuesverdien på våningshus, se takseringsreglene § 3‑1‑2 syvende ledd og emnet Bolig – formue, pkt. B-11-8.

Ved opparbeidelse av tomter for salg må det vurderes konkret når tomtene ikke lenger skal anses som en del av jordbrukseiendommen. Så lenge arbeidet med å etablere tomtene er på et tidlig stadium verdsettes tomtene som en del av jordbrukseiendommen, men etter hvert som f.eks. tomtenes infrastruktur blir opparbeidet må tomtene skilles ut til separat verdsettelse.

Ved evigvarende bortfeste av tomter skal bortfesteren (den formelle eieren) formuesbeskattes for den kapitaliserte verdien av kravet på årlig vederlag. Dette gjelder ved tomtefeste til bolig- eller fritidshus hvor rettighetshaveren har en ubetinget rett til å forlenge festeavtalen på samme vilkår ved festetidens utløp, jf. tomtefesteloven § 33. Den delen av eiendommen som er bortfestet skal i slike tilfeller holdes utenfor ved verdsettingen av jordbrukseiendommen etter sktl. § 4‑11 første ledd. Se FIN 15. august 2008 i Utv. 2008/1389. Nærmere om dette, se emnet Rettigheter i fast eiendom.

Om verdsetting hos eieren av eiendom som er beheftet med tidsbegrensede bruksrettigheter, se emnet Rettigheter i fast eiendom, pkt. R-14-2.3.2.

Naturforekomster som har spesiell verdi, som f.eks. grus, verdsettes under ett med jordbruket. Drives f.eks. grusforekomst som egen virksomhet, skal forekomsten verdsettes særskilt. Dette gjelder uavhengig av om virksomheten med uttak av forekomsten drives av eieren selv eller av andre.