Med virkning fra og med 1. oktober 2025 er sktl. § 3‑1 sjette ledd opphevet, og erstattet av sktl. § 3‑5. Fra dette tidspunktet gjelder i utgangspunktet de vanlige reglene om skattestedet, også for medlemmer av Stortinget, regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor, se emnet Bosted – skattemessig bosted. Hvis disse personene må oppholde seg utenfor hjemmet som følge av det politiske vervet, kan de likevel velge å beholde den boligen de hadde ved tiltredelsen som skattemessig bosted, jf. sktl. § 3‑5 første ledd første punktum. Dette gjelder hvor den boligen de hadde ved tiltredelsen

• ligger minst 40 kilometer fra arbeidsstedet
• er fullverdig, og
• disponeres gjennom et reelt eier- eller leieforhold på alminnelige vilkår.

Ektefeller og barn i personens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen, jf. sktl. § 3‑5 annet ledd.

Særregelen gjelder bare hvor avstanden mellom registrert/skattemessig bosted og arbeidsstedet utgjør minst 40 kilometer, jf. sktl. § 3‑5 første ledd tredje punktum. Ved beregningen av reiseavstanden, benyttes den korteste distansen, målt i kjørelengde. Strekning over vann hvor ferge eller annen rutebåt kan benyttes, skal også regnes med.

Med fullverdig bolig, menes en boenhet på minst 35 kvadratmeter internt bruksareal. Arealkravet gjelder uavhengig av om skattyter er enslig eller har samboer/ektefelle/barn. Boenheten skal primært disponeres til boligformål, være låsbar og ha innlagt vann- og avløp. Leies boligen delvis ut, økes arealkravet med 20 kvadratmeter internt bruksareal for hver ytterligere beboer/leietaker over 15 år. Nærmere regler om kravet til fullverdig bolig vil bli fastsatt i forskrift. Det vil også bli gitt nærmere regler om at boliger på mindre enn 35 kvadratmeter, i den første funksjonsperioden, kan anses som «fullverdig bolig». Videre vil det bli gitt regler om at bofellesskap i denne perioden, i visse tilfeller kan anses som «fullverdig bolig». Slike forskriftsbestemmelser var ikke fastsatt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet for Skatte-ABC 2025.

For at skattyter skal anses å disponere boligen på hjemstedet, må han stå fritt til eksklusivt å bruke hele eller deler av boligen som egen privat bolig, alle ukens dager. Boligen må disponeres gjennom et reelt eier- eller leieforhold, på alminnelige vilkår. Det er uten betydning om skattyter selv eller ektefelle/samboer er oppført som eier eller leietaker. Skattyter kan ikke anses bosatt i bolig hvor han bor vederlagsfritt eller leier til åpenbart gunstige betingelser. Dette gjelder selv om skattyter blir skattlagt for fri bruk etter sktl. § 5‑20 tredje ledd. Som reelt leieforhold anses heller ikke tilfeller hvor skattyter bor i nærståendes bolig mot å dekke alle omkostningene, se emnet Bolig – utleie (fritaksbehandling), pkt. B-17-8. For bofellesskap, er det et vilkår at alle beboere betaler sin forholdsmessige andel av en alminnelig leie og øvrige felleskostnader for boligen.

Skattyter anses ikke å disponere areal som er utleid. Det samme gjelder areal som lånes ut til andre uten vederlag. Sporadisk utlån til andre skal det ses bort fra. For at disponeringskravet skal være oppfylt, må skattyter ha adgang til å benytte minst halvparten av boligen, beregnet etter utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi på det frie marked til det formålet arealet skal brukes til. Det stilles ikke krav om at hele arealet disponeres eksklusivt, men skattyter må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom i boligen. Kravet til antall soverom vil avhenge av utleieverdien.

For at skattyter skal oppfylle vilkåret om å disponere bolig på hjemstedet, må han normalt ha minst tre hjemreiser i året.

Nærmere regler om kravet til å disponere bolig gjennom et reelt eier- eller leieforhold, vil bli fastsatt i forskrift. Slik forskrift var ikke fastsatt da redaksjonsarbeidet for Skatte-ABC 2025 ble avsluttet.

Flytter en skattyter som oppfyller særreglene om skattemessige bosted til en annen bolig under funksjonsperioden, anses denne boligen som skattemessig bosted, hvis vilkårene ellers er oppfylt, jf. sktl. § 3‑5 tredje ledd første punktum. Det samme gjelder for ektefeller og barn i personens husstand.

En skattyter som ikke oppfyller vilkårene i særreglene, men som i løpet av funksjonsperioden etablerer seg i en annen bolig hvor vilkårene er oppfylt, kan anses å ha skattemessig bosted i denne boligen, jf. sktl. § 3‑5 tredje ledd annet punktum. I følge Prop. 62 LS (2024-2025) pkt. 5.8.4 vil ett eller flere av følgende vilkår kvalifisere til etablering av nytt bosted:

• Etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt
• Etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn
• Etablering av felles bolig med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet
• Etablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid

Distrikt skal forstås som kommune og nærliggende områder.

Vilkårene vil bli fastsatt i forskrift. Slik forskrift var ikke fastsatt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet for Skatte-ABC 2025.

Opphold i statsministerboligen endrer ikke bostedet så lenge statsministeren også disponerer en egen privat bolig gjennom et reelt eier- eller leieforhold, jf. sktl. § 3‑5 fjerde ledd. Med «disponere» menes eksklusiv bruk av hele eller deler av boligen alle ukens dager. Det stilles ingen krav til hvilke deler av boligen som disponeres eksklusivt. Se for øvrig pkt. S-20-1.2.4. Ektefelle og barn i statsministerens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til den private boligen.