Suppleringsskatteloven § 1‑1 er en innledende bestemmelse som gir oversikt over hva suppleringsskatt er, hovedtrekkene i hvordan skatten beregnes og hvilken funksjon de ulike kapitlene i loven har. Bestemmelsen er først og fremst ment å gi veiledning til brukerne av loven, slik at det blir lettere å få oversikt over reglene. Bestemmelsen er antatt å ha begrenset selvstendig materiell betydning, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) kapittel 2.

Det geografiske virkeområdet for loven er ikke direkte angitt. Reglene i kapittel 2 som angir skattesubjektene under loven, er imidlertid begrenset til enheter lokalisert i Norge. Regler om hvor en enhet anses lokalisert er inntatt i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2, se pkt. S-22-1.5. 

I Prop. 29 LS (2023-2024) kapittel 5 er det vist til at den geografiske avgrensningen av suppleringsskatteloven vil være avledet av den geografiske avgrensningen av norske skatter som anses som omfattede skatter, jf.pkt. S-22-1.2.