Etter Gruppeunntaksforordningen (EU) nr. 651/2014 artikkel 1 pkt. 4 bokstav c er det ikke adgang til å gi Skattefunn-støtte til foretak som var i vanskeligheter på det tidspunktet da Skattefunn-søknaden ble godkjent av Norges forskningsråd. Hva som menes med foretak i vanskeligheter er regulert i forordningens artikkel 2 pkt. 18 bokstavene a til e, som sier følgende (norsk uoffisiell oversettelse):

«a) når det gjelder et selskap med begrenset ansvar (unntatt en SMB som har eksistert i mindre enn tre år, eller, når det gjelder berettigelse til risikofinansieringsstøtte, en SMB innen sju år fra dens første kommersielle salg som kvalifiserer til risikofinansieringsinvesteringer, etter at det er foretatt en selskapsgjennomgang av den utvalgte finansformidleren), dersom mer enn halvparten av dets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette er tilfelle når fradrag av akkumulerte tap fra reservene (og alle andre poster som vanligvis anses som en del av selskapets ansvarlige kapital) fører til et negativt kumulativt beløp som overstiger halvparten av den tegnede aksjekapitalen. I denne bestemmelsen menes med «selskap med begrenset ansvar» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg I til direktiv 2013/34/EU (37), og «aksjekapital» omfatter overkurs når det er relevant,

b) når det gjelder et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld (unntatt en SMB som har eksistert i mindre enn tre år, eller, når det gjelder berettigelse til risikofinansieringsstøtte, en SMB innen sju år fra dens første kommersielle salg som kvalifiserer til risikofinansieringsinvesteringer, etter at det er foretatt en selskapsgjennomgang av den utvalgte finansformidleren), dersom mer enn halvparten av kapitalen som er oppført i selskapets regnskap, har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. I denne bestemmelsen menes med «et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg II til direktiv 2013/34/EU,

c) foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller de fastsatte kriterier i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene,

d) foretaket har mottatt krisestøtte og har ennå ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller det har mottatt omstruktureringsstøtte og er fortsatt omfattet av en omstruktureringsplan,

e) når det gjelder et foretak som ikke er en SMB, dersom følgende gjelder for de to foregående årene:

1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og

2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0,»

Definisjonen angir en skjematisk metode som ikke åpner for skjønn. Skattefunn-foretak som oppfyller minst én av omstendighetene i Artikkel 2 pkt. 18, kan ikke motta Skattefunn-støtte. Se også Fin 29. november 2019 i Utv 2020/822 og 26. februar 2020 i Utv. 2020/818.

EU/ESA har fastsatt en midlertidig regel om at foretak som i perioden 1. januar 2020 til og med 31. desember 2021 har kommet i økonomiske vanskeligheter, og som ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019, likevel kan motta støtte. Foretak som ikke oppfyller vilkårene i Gruppeunntaksforordningen art. 2 punkt 18 (og som dermed ikke er foretak i vanskeligheter) per 31. desember 2019, kvalifiserer for støtte i COVID19-unntaksperioden dersom det i denne perioden oppfyller vilkårene som foretak i vanskeligheter (er eldre enn tre år samt har et akkumulert tap som overstiger halvparten av aksjekapitalen). Er for eksempel foretaket yngre enn tre år 31. desember 2019, men har akkumulert tap som overstiger mer enn halvparten av aksjekapitalen, er det ikke foretak i vanskeligheter på dette tidspunktet og kan derfor få støtte om det blir foretak i vanskeligheter i COVID19-unntakets tidsperiode.

Foretak som søker om godkjenning av Skattefunnprosjekt etter 31. desember 2021 faller utenfor dette unntaket. Om praktiseringen av dette unntaket, se Skattedirektoratet 13. sept. 2022.

Vurderingen av om foretaket oppfyller kriteriene for å anses å være i vanskeligheter skal fra og med 2021 foretas både på gruppenivå («undertaking» etter statsstøtteregelverket) og selskapsnivå. Tidligere tolket norske myndigheter Gruppeunntaksforordningen slik at vurdering skulle skje hvor det forelå konsern etter norske regnskapsregler. Om denne tolkningen av regelverket, se Skatte-ABC 2020 og brev fra Fin 26. februar 2020 i Utv. 2020/818. Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid kommet til at denne forståelsen ikke samsvarer med Gruppeunntaksforordningen, se brev fra Nærings- og fiskeridepartementet 19. januar 2022 og FIN 17. februar 2022 i Utv. 2022/152.

Statsstøtterettslig opereres det ikke med et konsernbegrep, og det avgjørende for om det skal foretas vurdering på konsernnivå, er hva som utgjør et «undertaking». Etter statsstøtteretten foreligger det et «undertaking» når det aktuelle foretaket har faktisk kontroll over et annet foretak, og faktisk også utøver denne kontrollen, se rettsavgjørelse fra EU-domstolen C-222/04. Det er i utgangspunktet stor grad av sammenfall mellom når et selskap anses for å inngå i et konsern etter norske regnskapsregler, og når et foretak utgjør et «undertaking» etter statsstøtteretten. Det vil imidlertid forekomme tilfeller hvor et foretak ikke anses for å inngå i et konsern etter norske regnskapsregler, men likevel vil utgjøre et «undertaking» etter EØS-retten. I enkelte tilfeller er det etter den norske regnskapsloven unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap. Dette gjelder for eksempel for små foretak, jf. regnskapsloven § 3‑2 fjerde ledd. Det er også slik at enkelte datterselskaper skal/kan utelates fra konsolideringen, jf. regnskapsloven § 3‑8. I slike tilfeller kan det likevel være at det foreligger et EØS-rettslig «undertaking» fordi foretaket faktisk er kontrollert av et annet foretak. Lignende forskjeller kan forekomme dersom konsernregnskapet er utarbeidet etter andre regnskapsspråk, for eksempel IFRS. Foretaket må selv vurdere om det utgjør et «undertaking». I det følgende benevnes selskaper som omfattes av disse EØS-rettslige reglene som «gruppen».

Vurderingen av om foretaket oppfyller kriteriene for å anses å være i vanskeligheter skal i tillegg foretas for det enkelte selskap som søker om støtte. Dersom selskapet er i vanskeligheter (og ikke «gruppen»), kan selskapet motta støtte betinget av at selskapet tilføres tilstrekkelig kapital for å rette opp i forholdene, slik at selskapet ikke oppfyller kriteriene for å være i vanskeligheter. Se FIN 30. oktober 2020 i Utv. 2020/1086.

Tidspunktet for når en slik oppretting fra konsernet må være gjennomført for at selskapet ikke skal anses å være i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen artikkel 2 pkt. 18, er sammenfallende med tidspunktet for tildeling av støtte. For Skattefunn-ordningen er det tidspunktet for godkjenning av søknad fra Norges Forskningsråd som skal legges til grunn, se FIN 30. oktober 2020 i Utv. 2020/1086.

Grunnlaget for vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 skal være det regnskap, eller næringsoppgave for bedrifter uten regnskapsplikt, som sist er avlagt forut for Norges Forskningsråds beslutning om godkjenning av foretakets søknad. Etter at Skattefunn-søknaden er godkjent kan det komme regnskap for en nyere regnskapsperiode som gir informasjon om foretakets økonomiske stilling nærmere tidspunktet for godkjennelse enn innsendte regnskap. Regnskap som avlegges etter at søknaden er godkjent skal likevel ikke legges til grunn for vurderingen. Mellombalanse, der balansedato er mellom sist avlagte regnskap og før Norges Forskningsråds godkjenning av søknad, kan likevel legges til grunn ved vurderingen. Det stilles ikke krav om at mellombalansen må godkjennes av revisor.

Dersom foretaket utgjør et «undertaking» uten at det foreligger et regnskapsmessig konsern, og det dermed heller ikke foreligger et konsernregnskap, vil foretaket i utgangspunktet ikke ha noe grunnlag for å vurdere om det oppfyller kriteriene for å være «i vanskeligheter». Foretaket kan i disse tilfellene utarbeide et konsolidert regnskap som omfatter den selskaps-kretsen som vil utgjøre et EØS-rettslig «undertaking». Regnskapet kan så benyttes som grunnlag for vurdering av kriteriene. Alternativt kan foretaket vurdere om det oppfyller kriteriene basert på en sammenstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Denne sammenstillingen kan gjøres ved å utarbeide en konsolidert balanseoppstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Det stilles ikke krav om at den konsoliderte balanseoppstillingen må godkjennes av revisor. Den konsoliderte balanseoppstillingen må være utarbeidet forut for Norges Forskningsråds godkjenning av foretakets søknad.

Vurderingen av om selskapet er insolvent, jf. Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 bokstav c, gjøres på selskapsnivå, også der foretaket tilhører en «gruppe».

Om små og mellomstore bedrifter, se pkt. 2.2.5.

Foretak kan anses for å være i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 bokstav a dersom akkumulerte tap etter fradrag for reserver overstiger halvparten av tegnet aksjekapital. Med aksjekapital skal i denne sammenheng forstås kun det som i regnskapet er ført som aksjekapital eller selskapskapital og dessuten overkurs, se Fin 26. februar 2020 i Utv. 2020/818.

Summen av opptjent egenkapital legges til alle poster for innskutt egenkapital, unntatt det som regnes som aksjekapital og overkurs. Dette vil tilsvare udekket tap fratrukket alle øvrige egenkapitalposter enn aksjekapital og overkurs. Dersom beløpet som fremkommer er et negativt beløp hvor absoluttverdien overstiger halvparten av aksjekapitalen og overkursen, anses foretaket for å være i vanskeligheter.

Det følger av det ovenstående at ansvarlig lån eller konvertible lån ikke får betydning for vurderingen.

Det legges til grunn at besluttet, men ikke-registrert kapitalnedsettelse og -forhøyelse skal hhv. redusere eller øke postene som endres, enten det er aksjekapital eller overkurs. Det er en forutsetning at kapitalendringen faktisk gjennomføres, men det er ikke et vilkår at den er registrert før balansedatoen.

Endringer i bedriftens balanse, som inkluderer nedsetting av aksjekapital, vil legges til grunn ved vurderingen. Hvis endringen ikke fremgår av siste avlagte årsregnskap, må det utarbeides en mellombalanse som beskrevet over.

Etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 bokstav e regnes foretak for å være i vanskeligheter:

«... dersom følgende gjelder for de to foregående årene:

1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og

2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0.»

Med «EBITDA» menes regnskapsmessig driftsresultat før av- og nedskrivninger. Med «renter» menes netto rentekostnader, målt ut ifra hva som klassifiseres som rentekostnader og -inntekter etter valgte regnskapsstandard.

Det er gjort unntak fra enkelte deler av reglene om foretak i vanskeligheter for små og mellomstore bedrifter (SMB). Nærmere bestemt gjelder bokstav e ikke for SMB-er og bokstav a og b gjelder ikke for SMB-er som har eksistert i færre enn tre år fra foretaksregistrering av bedriften eller konsernet.

Hva som regnes som et SMB-foretak, fremgår av Gruppeunntaksforordningen Vedlegg 1. SMB-definisjonen bygger på tre terskelverdier: antall årsverk, årlig omsetning og årlig samlet balanse. Dersom bedriften anses for å være en «uavhengig virksomhet», skal man utelukkende ta hensyn til antall årsverk, årlig omsetning og årlig samlet balanse i søkerbedriften. Har bedriften derimot «partnervirksomheter» og/eller «tilknyttede virksomheter», skal man i tillegg trekke inn henholdsvis en forholdsmessig andel eller 100 % av terskelverdiene i disse andre selskapene i vurderingen av om bedriften er et SMB-foretak, se Gruppeunntaksforordningen Vedlegg 1 Artikkel 6 og FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd.

Et foretak regnes for å ha eksistert færre enn tre år for Skattefunn-formål der det har gått tre eller færre år fra foretaket ble registrert i Foretaksregisteret til den datoen Norges Forskningsråd foretar beslutning om godkjenning av foretakets søknad.

Tidspunktet for vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 er for Skattefunn-ordningen den datoen Norges Forskningsråd foretar beslutning om godkjenning av forskningsinnholdet i Skattefunn-søknaden. Det betyr at det er uten betydning om foretaket går konkurs, eller kommer i vanskeligheter på andre måter, etter at Forskningsrådet har godkjent Skattefunn-søknaden.