Gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker, jf. finansforetaksloven § 13‑2 annet ledd, skal ikke regnes som gjeld til nærstående, se sktl. § 6‑41 ellevte ledd annet punktum. Slik gjeld skal anses som ekstern gjeld. Denne begrensningen gjelder bare låneavtaler som er inngått før finansforetaket og låntaker ble nærstående, se sktl. § 6‑41 ellevte ledd tredje punktum.