Når vilkårene om interessefellesskap, redusert skattegrunnlag og årsakssammenheng er oppfylt, foreligger det skjønnsadgang. Skattemyndighetene foretar de beløpsmessige endringene i formue/inntekt hos den som har fått redusert formue/inntekt, slik at skattegrunnlaget vil tilsvare det skattyteren ville ha blitt skattlagt for i et uavhengig forhold, jf. sktl. § 13‑1 tredje ledd.

Dreier det seg om norske skattesubjekter, må det foretas tilsvarende endringer hos den annen part. Har f.eks. en aksjonær overført en eiendel til selskapet til underpris og det blir foretatt en skjønnsmessig forhøyelse av aksjonærens utgangsverdi, skal den økte verdien også legges til grunn som selskapets inngangsverdi.

Det er ingen betingelse at det foretas tilsvarende endringer av de utenlandske skattemyndighetene ved beskatning i utlandet, se for øvrig de særskilte bestemmelser i skatteavtalene. Den skattemessige bedømmelse får ikke i seg selv noen virkning for det privatrettslige forhold mellom partene og den øvrige skattemessige behandling. Har f.eks. en aksjonær foretatt en vederlagsfri overføring til selskapet og aksjonæren blir beskattet som om overføringen hadde skjedd til markedspris, anses aksjonæren å ha foretatt et uformelt aksjonærtilskudd til selskapet. Inntektsforhøyelsen medfører ikke at aksjonæren har rett til få utbetalt et beløp tilsvarende markedsprisen fra selskapet uten beskatning. I retts- og forvaltningspraksis er det lagt til grunn at et utbytte er skattepliktig selv om det tidligere er foretatt uformelle innskudd med beskattede midler. Se f.eks. HRD i Utv. II s. 808 (Rt. 1938 s. 825), uttalelse fra Finansdepartementet i Utv. 1995 s. 468 og BFU 12/2013 og uttalelse fra SKD 22. februar 2016 i Utv. 2016/836. Er det derimot foretatt et tingsinnskudd mot vederlag i aksjer og det blir foretatt en skjønnsmessig inntektsforhøyelse, vil aksjonæren ha rett til å anvende det forhøyede vederlaget som inngangsverdi på aksjene.

Ved skjønnsfastsettingen skal det legges vekt på OECDs retningslinjer for internprising, jf. sktl. § 13‑1 fjerde ledd, se pkt. 4 hvor de ulike internprisingsmetodene er beskrevet samt noe om fastleggelsen av sammenlignbare priser.

Det må redegjøres for hvilke momenter som det legges vekt på ved skjønnsutøvelsen, herunder hvilken internprisingsmetode det er tatt utgangspunkt i og hvilke tilpasninger som er gjort. Det er ikke nødvendig å spesifisere hvordan de skjønnsmessige beløp er fremkommet, men det må fremgå hva skattemyndighetene har tatt hensyn til ved skjønnsfastsettingen.

Om et tilfelle hvor skjønnsfastsettingen ble satt til side fordi skjønnsfastsettingen ikke var i samsvar med OECDs retningslinjer, se HR‑2020‑1130 A (AS Norske Shell) (referert i pkt. 5.11.)

I pkt. 5.2 flg. beskrives noen typetilfeller i tilknytning til spørsmål om skjønnsadgang med henvisninger til rettspraksis.