For dødsåret skal avdødes inntekt/underskudd frem til dødsfallet fastsettes sammen med dødsboet, enearving som har overtatt boet udelt eller gjenlevende ektefelle/samboer som overtar i uskifte, jf. sktl. § 2‑15. Sambeskatningsreglene medfører bl.a. at avdødes underskudd oppstått i dødsåret kan avregnes mot overskudd i dødsåret for dødsbo, enearving eller gjenlevende ektefelle/samboer. Gjenlevende ektefelle kan etter disse reglene også i en viss utstrekning videreføre avdødes fremførbare underskudd. Om sambeskatning i dødsåret, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 2.2, pkt. 2.4.3 og pkt. 5. Reglene om sambeskatning gjelder ved siden av reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. § 9‑7.

For dødsbo og enearving som overtar boet udelt gjelder kontinuitetsprinsippet for alle skatteposisjoner, jf. sktl. § 9‑7 første ledd første punktum. Tilsvarende gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer som overtar i uskifte i den utstrekning boets eiendeler anses arvet, jf. sktl. § 9‑7 første ledd annet punktum. Om hvor stor del som gjenlevende ektefelle og samboer anses å ha arvet, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 2.4.2. For den del som gjenlevende ikke anses å ha arvet foreligger det ikke noe nytt erverv, slik at skatteposisjonene videreføres også for denne del. Om unntak fra kontinuitetsprinsippet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, se pkt. 2.9. Om utgangsverdi og hvordan denne beregnes ved senere realisasjon etc., se emnet «Utgangsverdi».