Innenfor akvakultur (f.eks. fiskeoppdrett) kan virksomhetene (innehaverne av akvakulturtillatelsene) velge mellom to typer samarbeid; samdrift eller samlokalisering, jf. Forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (Akvakulturdriftsforskriften) § 4 bokstavene v og w.

Samdrift innebærer at to eller flere innehavere av akvakulturtillatelser har akvatiske organismer i sameie på samme lokalitet. De enkelte partene vil inneha akvakulturtillatelsen hvor fisken settes ut. Etter akvakulturdriftsforskriften § 49 er det ved samdrift kun tillatt med produksjon av matfisk av samme art og av samme type tillatelse. Driftsmidlene i en samdrift kan eies av deltakerne i sameie, eller av de enkelte deltakerne. Samdriftsbrøken som er avtalt mellom partene, er egnet til å regulere hvilken andel den enkelte innehaver av matfisktillatelse skal skattlegges for.

Hvorvidt aktørene i en samdrift driver en virksomhet for felles regning og risiko (selskap med deltakerfastsetting), må vurderes etter de generelle retningslinjene, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1. Tilfredsstiller ikke samdriften vilkårene for å utgjøre en egen virksomhet som drives for felles regning og risiko, anses aktørene å drive hvert sitt foretak, mens den felles aktiviteten behandles som et sameie med bruttofastsetting, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

Samlokalisering innebærer at to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturorganismene på samme lokalitet, uten at de er i sameie. I praksis innebærer denne driftsformen at aktørene må skille fisken på merdnivå. Fisken i de ulike merdene (produksjonsenhetene) vil avgjøre hva den enkelte er eier av, og følgelig skattepliktig for, samt hvilke tilhørende kostnader den enkelte har fradragsrett for. Aktørene kan ha regulert kostnadsfordelingen nærmere i avtale. Avtalen legges til grunn ved skattleggingen, så fremt den er i samsvar med armlengdeprinsippet.