Boligeiendom formuesverdsettes etter reglene i sktl. § 4‑10 første til fjerde ledd. Verdien beregnes på grunnlag av boligens areal og en kvadratmetersats som utgjør en prosentandel av beregnet omsetningsverdi pr. kvadratmeter. Prosentandelen er forskjellig for hhv. primærbolig og sekundærbolig.

Reglene om formuesverdsetting gjelder i utgangspunktet for alle typer boligeiendommer. Dette betyr at både egen helårsbolig, pendlerbolig og utleiebolig er omfattet av reglene om verdsetting av boligeiendom. Reglene gjelder også når utleien til boligformål inngår i en virksomhet eller er en virksomhet i seg selv, jf. FSFIN § 4-10-2 tredje ledd, bokstav a og b. Bolig på festet grunn er også omfattet. Fritidseiendommer, våningshus på gårdsbruk, bolig på Svalbard og boliger i utlandet omfattes imidlertid ikke av reglene om verdsetting av boligeiendom. For slike eiendommer er det ikke fastsatt noen tilsvarende verdsettingsmetode.

Nærmere om verdsetting av boligeiendom i utlandet, herunder sekundærbolig og fritidseiendom, se pkt. 9.

For seksjonerte bygg gjøres det egen verdsettelse for hver seksjon. For useksjonerte bygg er det av betydning for framgangsmåten hvor mange boenheter bygget inneholder, se pkt. 2.2 til pkt. 2.3. Med «boenhet» menes bruksenheter til boligformål med eget bruksenhetsnummer (tidligere bolignummer). Dette gjelder boenheter som har egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bolig. Utleierom i losjihus, for eksempel pensjonat og lignende, regnes ikke som boenhet i forhold til disse reglene, jf. FSSD § 4‑10‑1 annet punktum. Næringsareal som utgjør en del av en boligeiendom kan i noen tilfeller anses som boenhet i denne forbindelse. Forutsetningen er at næringsenheten egner seg for boligformål og har egen inngang, adgang til vann og toalett mv. Areal som er benyttet til næringsformål kan anses som boenhet i denne sammenheng dersom enheten med relativt enkle grep kan tas i bruk som bolig.