Etter overgangsregel gitt i lov 9. desember 2011 nr. 52 kan skattyter som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter sktl. § 6‑83 for inntektsårene 2010 og 2011, fortsatt kreve særfradrag for usedvanlig store sykdomskostnader pådratt fra og med 2012. Etter § 3 i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 skal særfradrag gis med 67 % av kostnadene. Vilkårene om særfradrag etter overgangsreglene er oppfylt selv om særfradraget tidligere har vært tilordnet forsørger og vedkommende senere blir selvforsørget. Om hvilke sykdomskostnader som er unntatt fra fradragsretten, se pkt. 2.

Følgende hovedvilkår må være oppfylt for rett til særfradrag etter overgangsregelen

• det må foreligge varig sykdom eller svakhet
• sykdommen eller svakheten må foreligge hos skattyter selv eller noen han eller hun forsørger
• skattyter må ha blitt påført usedvanlig store kostnader, og
• det må foreligge årsakssammenheng mellom sykdommen/svakheten og kostnadene.

Når skattyteren har krav på særfradrag, skal beregningsgrunnlaget for særfradraget settes til de faktiske merkostnadene på grunn av sykdommen/svakheten. Om minimumsbeløp, se pkt. 5.1

Det er ingen begrensning oppad i beregningsgrunnlaget for særfradraget.

Fradragsretten omfatter alle typer kostnader med unntak av de som er nevnt i pkt. 2, jf. § 2 første ledd i forskrift 30. mars 2012, nr. 270. For kostnader til behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gjelder særlige tilleggsvilkår, se lov 9. desember 2011 nr. 52 (overgangsregel), jf. tidligere sktl. § 6‑83 annet ledd. Nærmere om disse vilkårene, se pkt. 14.

Skattyter som benytter reglene i sktl. kap. 20 om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere, har ikke krav på særfradrag for store sykdomskostnader. Det samme gjelder for utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑70 og utenlandske sokkelarbeidere som velger standardfradrag etter sktl. § 6‑70, jf. petrlsktl. § 2 første ledd annet punktum.