R-11-7.1 Generelt

Nytt for inntektsåret 2024

Ved beregningen av fradragsrammen for selskap mv. i konsern, vil sktl. § 6-41 tredje ledd annet punktum, om at konsernbidrag fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen ikke skal inngå ved beregningen av fradragsrammen, bli flyttet til FSFIN. I tillegg vil det bli fastsatt i FSFIN at konsernbidrag skal anses mottatt fra et selskap som benytter unntaksregelen, hvis avgivende selskap har mottatt konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen, oppad begrenset til avgivende selskaps mottatte konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen, se Prop. 1 LS (2023-2024) pkt. 5.5.4. Slik forskriftsendring er ikke fastsatt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet.

Hvis netto rentekostnader overstiger terskelbeløpet, se pkt. 6, skal samlede netto rentekostnader sammenholdes med en rentefradragsramme som fremgår av sktl. § 6‑41 tredje ledd. Fradragsrammen omtales som skattemessig EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization). Den delen av netto rentekostnader som overstiger 25 % av skattemessig EBIDTA kan ikke fradragsføres i inntektsåret. Gjeldsrenter som det ikke kreves fradrag for inngår ikke i beregningen av rammen for rentefradraget, se FIN 8. mars 2016 i Utv. 2016/825.

Ved fastsettingen av rammen for rentefradraget tas det utgangspunkt i alminnelig inntekt/årets udekkede underskudd etter fradrag for fremførbart underskudd, men før begrensning av rentefradraget etter § 6‑41. I alminnelig inntekt inngår dermed rentekostnader og renteinntekter med sine fulle beløp. Mottatt eller avgitt konsernbidrag inngår i alminnelig inntekt. Konsernbidrag som mottas fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen i sktl. § 6‑41 åttende ledd kommer til fradrag i alminnelig inntekt ved beregning av fradragsrammen, se sktl. § 6‑41 tredje ledd annet punktum. Om den egenkapitalbaserte unntaksregelen, se pkt. 13. Netto rentekostnader skal tilbakeføres, dvs. at de skal legges til denne summen. Både rentebetalinger til og fra subjekter i interessefellesskap med skattyteren (interne renter) og rentebetalinger til og fra uavhengige tredjeparter (eksterne renter) inngår i netto rentekostnader. Videre skal skattemessige avskrivninger tilbakeføres (se nedenfor).

Det beløp en kommer frem til multipliseres med 25 %. Den delen av netto rentekostnader som overstiger 25 % av dette beløpet kan ikke fradragsføres i inntektsåret. Den delen av netto rentekostnader som skal avskjæres, er for selskap mv. i konsern netto rentekostnader på gjeld til både nærstående og ikke-nærstående part, og bare dersom disse rentekostnadene overstiger terskelbeløpet på kr 25 millioner samlet for den norske delen av konsernet, se sktl. § 6‑41 fjerde ledd annet punktum jf. tredje ledd tredje punktum.

Om rammen for rentefradraget og terskelbeløp for selskap mv. i konsern som har netto rentekostnader på gjeld til en nærstående långiver som ikke er en del av konsernet, se pkt. 13.7.

For selskap som ikke er i konsern, skal rentefradraget bare avskjæres i netto rentekostnader på gjeld til nærstående part, jf. sktl. § 6‑41 tredje ledd fjerde punktum. Om hvem som er nærstående, se pkt. 8.

Eks 1:
Fradragsrammen for selskap i konsern som mottar konsernbidrag fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksmetoden:
Alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før fradragsbegrensning etter sktl. § 6‑41
+
rentekostnader
+
skattemessige avskrivninger
-
renteinntekter
-
mottatt konsernbidrag fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen, jf. sktl. § 6‑41 åttende ledd
=
Beregningsgrunnlaget i konsernforhold

Den del av netto rentekostnader som overstiger 25 % av dette beregningsgrunnlaget avskjæres.

Eks 2:
Fradragsrammen for selskap som ikke er i konsern:
Alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før fradragsbegrensning etter sktl. § 6‑41
+
rentekostnader
+
skattemessige avskrivninger
->
renteinntekter
=
Beregningsgrunnlaget for selskap mv. som ikke er i konsern
Den del av netto rentekostnader som overstiger 25 % av dette beregningsgrunnlaget avskjæres. Dersom beregningsgrunnlaget blir negativt, vil det ikke være grunnlag for å fradragsføre rentekostnader.

Et framførbart underskudd kan ikke redusere alminnelig inntekt (før rentebegrensningen) til et beløp som er lavere enn 0. Medfører rentebegrensningen at alminnelig inntekt blir positiv, kan det ikke kreves fradrag for ytterligere framførbart underskudd, jf. § 6‑41 tredje ledd femte punktum. Det kan heller ikke kreves ytterligere fradrag for konsernbidrag.

Hvis rentefradragsrammen ikke utnyttes fullt ut, er det ikke adgang til å fremføre den ubenyttede rentefradragsrammen til senere år, se Prop. 1 LS (2013–2014) pkt. 4.14.3. Om fremføring av avskåret rentefradrag, se pkt. 11.