En eventuell fordel i form av underpris må være innvunnet på ervervstidspunktet for å kunne skattlegges ved ervervet. Fordelen kan være innvunnet selv om den ansatte på ervervstidspunktet ikke kan realisere den fordelen som underprisen utgjør, f.eks. fordi det er knyttet bindingstid til aksjene slik at de ikke kan realiseres før etter en bestemt tid.

I den grad en eventuell aksjeverdi knytter seg til forventninger om den ansattes fremtidige arbeidsinnsats, anses denne verdien ikke som innvunnet på ervervstidspunktet, se bl.a. HRD i Rt. 2010/999 (Utv. 2010/1285) (First Securities ASA). (Tidligere ansatte i et verdipapirforetak stiftet et nytt selskap. I ansettelsesavtalen ble stifterne underlagt en oppsigelsestid på hhv. tre og ett år og en karensklausul. På stiftelsestidspunktet hadde selskapet ingen formell verdi ut over tegningskursen. Den reelle verdien besto av de inntekter som kunne forventes flere måneder senere, og i en inntektsstrøm som i stor grad ville være avhengig av de ansattes arbeidsinnsats. Verdistigning på aksjene grunnet et forventet oppkjøp noen uker etter stiftelsen var ikke innvunnet på stiftelsestidspunktet.) Saken gjaldt et nystiftet selskap hvor innskuddet tilsvarte verdien av selskapet på stiftelsestidspunktet, og alle stifterne betalte det samme per aksje, se for øvrig SKD 1. januar 2022.

«Naken inn-naken ut-modellen» kjennetegnes ved at aksjene skal erverves og senere må overdras mot et vederlag som fastsettes til en nærmere bestemt matematisk verdi, f.eks. en andel av bokført verdi på hhv. ervervstidspunktet og det senere realisasjonstidspunktet. Aksjenes omsetningsverdi kan avvike fra den fastsatte matematiske verdien. Aksjene må vanligvis overdras til selskapet eller hovedaksjonær når den ansatte slutter i selskapet. Aksjonæren får vanligvis rett til utbytte som deles ut i eiertiden.

I den grad en eventuell underpris på ervervstidspunktet ikke knytter seg til forventninger om den ansattes fremtidige arbeidsinnsats, kan det foreligge en fordel på ervervstidspunktet, selv om den ansatte ikke får med seg noen merverdier når han realiserer aksjene, se SKD 1 januar 2022. Om det foreligger en fordel, vil bero på en konkret verdsettelse i den enkelte sak, hvor ulike momenter vil ha betydning. For eksempel vil forventninger om fremtidige utbetalinger være et sentralt moment i verdsettelsen. Restriksjoner knyttet til salg av aksjen kan være et verdireduserende element. I tillegg må øvrige vilkår som for eksempel medsalgsrett eller ‑plikt vurderes. Se også BFU 10/2020.

Skatteklagenemda har i et tilfelle hvor aksjevederlaget ved ervervs- og salgstidspunktet var beregnet etter samme prinsipper som nevnt ovenfor kommet til at det ikke var innvunnet noen skattepliktig fordel på ervervstidspunktet, se Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 NS 203/2018.

En underpris anses ikke innvunnet på ervervstidspunktet hvis differansen mellom omsetningsverdien og det som betales ved ervervet, for skatteformål kan anses som et reelt lån/kreditt. Et reelt lån/kreditt kan foreligge selv om det er avtalt at lånet skal falle bort i den grad aksjenes verdi på realisasjonstidspunktet er lavere enn på ervervstidspunktet, se HRD i Utv. 2000/993 (Rt. 2000/758) (Kruse Smith). (Ansatte betalte kr 10 for aksjer som ved ervervet hadde en beregnet verdi på kr 143. Dersom den ansatte sluttet i selskapet, hadde han plikt til å overdra aksjene til hovedaksjonæren. Vederlaget ved overdragelsen skulle fastsettes til en særskilt regulert matematisk verdi, og det skulle på dette tidspunktet gjøres fradrag for kr 133,02 (differansen mellom den matematiske verdien på kr 143,02 og tegningskursen på kr 10). Spørsmålet for Høyesterett var om aksjegevinsten kunne skattlegges som fordel vunnet ved arbeid, se pkt. 4. Skattemyndighetene hadde imidlertid ansett underprisen (kr 133) for ikke å være innvunnet ved ervervet. De ansatte fikk en vederlagsfri kreditt, ved at de fikk aksjonærrettigheter mot å betale en underpris, men spørsmålet om skattlegging av kreditten var ikke oppe for Høyesterett).

Hvordan differansen mellom omsetningsverdien og det som betales er betegnet i avtalen har ingen betydning, f.eks. om det betegnes som kreditt, lån, betinget vederlag, restkjøpesum el. Se også SKD 28. mars 2022 i Utv. 2022/600.

Når det foreligger en kreditt/lån tilsvarende restvederlaget, vil en eventuell fordel i form av rimelig rente være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid når lånet er foranlediget av arbeidsforholdet, se emnet L-4.