Om hestesport i form av deltakelse i trav- eller galoppkonkurranser skal anses som virksomhet, må vurderes konkret etter de vanlige kriteriene, se emnet «Virksomhet – allment», særlig pkt. 3.5 og pkt. 4.

FIN har i Prop. 1 LS (2013–2014) pkt. 26 behandlet spørsmålet om kriteriene for når hestehold skal anses som næring/virksomhet. Departementet viser til at hestebransjen (de som driver med trav- og galoppsport) samlet sett har små utsikter til å gå med overskudd.

For at oppstart av denne typen økonomisk aktivitet skal kunne anses som virksomhet, må det foreligge dokumentasjon som sannsynliggjør at aktiviteten er egnet til å gå med overskudd, eksempelvis innkjøpte hesters tidligere prestasjoner eller innkjøpte følls stamtavler. Se også SKD 13. mars 2002 i Utv. 2002/901 om hvilke momenter som er relevante.

Kan det ikke på oppstartstidspunktet sannsynliggjøres at aktiviteten er egnet til å gå med overskudd, kan senere innkjøring av premier i trav eller galopp vise at aktiviteten likevel er egnet til å gå med overskudd. Forutsetningen er at det er sannsynlig at premiene ikke er et tilfeldig utslag av heldige omstendigheter, men en indikasjon på at aktiviteten vil gi overskudd i et lengre tidsperspektiv. Ett år med overskudd vil normalt ikke være tilstrekkelig til at dette framstår som sannsynlig. Viser senere års inntjening at aktiviteten likevel oppfylte vilkårene for virksomhet de første årene, må skattekontoret normalt godta endring av fastsettingen for de tidligere årene innenfor femårsfristen i sktfvl. § 12‑6. Det er skattyter som i slike tilfeller må anmode om endring, slik at skattemyndighetene kan vurdere spørsmålet på nytt og eventuelt endre skattefastsettingen i medhold av sktfvl. 12‑1.

Har Skatteklagenemnda for noen av årene kommet til at det ikke foreligger virksomhet, kan dette vedtaket bare endres av Skatteklagenemnda etter sktfvl. § 13‑9.

Kostnader til hestehold er bare fradragsberettiget i den utstrekning hestene brukes i inntektsgivende aktivitet.

For at kostnadene til hestehold skal komme til fradrag i jordbruksvirksomheten, må hestene enten nyttes i driften av jord- eller skogbruket, eller hesteholdet må dreie seg om avl, oppdrett eller oppstalling. Oppstalling er i denne sammenhengen en total tjeneste der fôring inngår som en integrert del av tjenesten. Inntekt av annet hestehold hvor omsetningen ikke overstiger kr 30 000, er likevel å anse som biinntekt til jordbruksvirksomheten dersom hesteholdet isolert sett er å anse som virksomhet.

Brukes stall, fôr mv. fra jordbruksvirksomheten til hester som nyttes privat eller i annen virksomhet enn jordbruksvirksomheten, må en forholdsmessig andel av kostnadene tilbakeføres, se takseringsreglene § 3‑2‑7.