Er førstavdøde avgått ved døden 1. januar 2014 eller senere, vil boet/gjenlevende ektefelle/samboer ha overtatt avdødes skatteposisjoner fullt ut, i den utstrekning eiendelene anses arvet, jf. sktl. § 9‑7 første ledd. For den delen som ikke er arvet vil gjenlevende ha sine egne skatteposisjoner. Disse skatteposisjonene overtas av den som får utlagt formuesobjektet på skiftet. Ved utdeling (utlodning) fra uskiftebo og ved sammensatt skifte hvor førstavdøde er avgått ved døden før 1. januar 2014, må det tas stilling til hva som er inngangsverdien og ev. andre skatteposisjoner som knytter seg til de formuesobjekter som inngår i boet. For formuesobjekter som lengstlevende har ervervet etter førstavdødes død, skal lengstlevendes skatteposisjoner videreføres på vanlig måte. For formuesobjekter som opprinnelig er ervervet før førstavdødes død, må det tas stilling til om formuesobjektet opprinnelig helt eller delvis anses ervervet av lengstlevende, eller om det anses arvet fra førstavdøde. For samboere må det tas stilling til det privatrettslige eierforholdet før førstavdødes død, da dette vil være avgjørende for om formuesobjektet skal anses arvet. For ektefeller vil den skatteposisjon som arvingen skal overta, avhenge av hva slags formuesordning ektefellene hadde. Om de skatterettslige eierposisjonene for ektefellene, se emnet A-17, pkt. 2.4.2.

For formuesobjekter som var lengstlevende ektefelles særeie, vil opprinnelig kostpris danne grunnlag for gjenlevendes inngangsverdi som så skal videreføres av arvingen. Tilsvarende gjelder for den halvparten av felleseiet som tilsvarer lengstlevendes verdimessige andel av boet.

For formuesobjekter som lengstlevende ektefelle anses å ha ervervet fra førstavdøde, skal omsetningsverdien ved førstavdødes død anses som lengstlevendes inngangsverdi, som så skal overtas av arvingen. Dette gjelder for formuesobjekter som var førstavdødes særeie samt halvparten av verdien av formuesobjekter som inngikk i felleseiet. Siden gjenlevende ikke hadde plikt til å svare arveavgift, vil det ikke være noe arveavgiftsgrunnlag som setter grenser for gjenlevendes inngangsverdi. Inngangsverdien, som skal utgjøre omsetningsverdien ved førstavdødes død, må da fastsettes skjønnsmessig.

Disse reglene gjelder også for formuesobjekter i ektefellenes felles bedrift, uavhengig av hvem som anses som hovedutøver av virksomheten.

For formuesobjekter som gjenlevende samboer anses å ha arvet fra førstavdøde, skal omsetningsverdien ved førstavdødes død anses som lengstlevendes inngangsverdi som så skal overtas av arvingen/dødsboet. For formuesobjekter som var sameie, gjelder det samme for førstavdødes andel. For formuesobjekter, ev. sameieandel som tilhørte lengstlevende, vil opprinnelig kostpris utgjøre lengstlevendes inngangsverdi som så skal overtas av arvingen.

Spørsmålet om når formuesobjektet anses ervervet har betydning for både hvilken inngangsverdi som skal videreføres av arvingene og for hvilken inngangsverdi som skal legges til grunn ved realisasjon fra boet eller gjenlevende ektefelle. Spørsmålet har også betydning for andre skatteposisjoner. Etter reglene om eier- og botid for bolig- og fritidseiendom så godskrives ektefellene hverandres eier- og botid, slik at det i den relasjon ikke har noen betydning når ervervet anses å ha skjedd. Se emnet B-15, pkt. 4.2. Det samme gjelder eiertid for landbrukseiendom, se emnet J-5, pkt. 7.3. For samboere skjer det ikke noen slik identifikasjon. Både for ektefeller og samboere kan spørsmålet få betydning for adgangen til oppregulering av inngangsverdien på visse objekter arvet før 1. januar 1992 i henhold til sktl. § 9‑8 jf. FSFIN § 9‑8, se pkt. 9.