V-6-3.1 Utdeling fra fondet

V-6-3.1.1 Generelt

Aksjeandelen i fondet er avgjørende for hvordan utdeling fra fondet skal skattlegges. Reglene bygger på at utdeling som skriver seg fra renteinntekter skal skattlegges som renteinntekt, mens utdeling som skriver seg fra aksjeinntekter skal skattlegges som aksjeutbytte. Det er fastsatt en sjablongmessig metode for å fastsette hvor stor del av avkastningen som skal anses å skrive seg fra aksjer.

Andelseierne skattlegges som følger, jf. sktl. § 10‑20 tredje ledd:

  • Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte, se bokstav a.
  • Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt, se bokstav b.
  • Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skal skattlegges som aksjeutbytte og en del som skal skattlegges som renter, beregnet forholdsmessig ut fra aksjeandelen, se bokstav c.

Om beregning av aksjeandelen, se pkt. 3.2.

V-6-3.1.2 Utdeling til personlige andelseiere

Nytt for inntektsåret 2024

Med virkning f.o.m. inntektsåret 2024 er det presisert i sktl. § 10-11 første ledd tredje punktum at oppjusteringen av aksjeutbytte også gjelder for dødsbo, administrasjonsbo dersom boet tilhører en fysisk person, samt for konkursbo når konkursdebitor er en fysisk person.

For den delen av utdelingen fra fondet som skal anses som aksjeutbytte gjelder aksjonærmodellen for personlige andelseiere. Om aksjonærmodellen, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 5.

Bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret er skjermingsgrunnlag etter sktl. § 10‑12, jf. sktl. § 10‑20 femte ledd. Aksjeandelen i ervervsåret fastsettes som utgangspunkt på samme måte som ved beregningen av hvor stor del av utdelingen som skal anses som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10‑20 femte ledd annet punktum, se pkt. 3.1.1 og pkt. 3.2.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettingen av skjermingsgrunnlaget, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet 7. oktober 2015 eller senere i 2015, skal faktisk aksjeandel per. 1 januar 2016 legges til grunn ved fastsettingen av skjermingsgrunnlaget.

Utdeling som skattlegges som renteinntekt gir ikke rett til fradrag for skjerming, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd.

Ubenyttet skjerming fra tidligere år kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene fra og med 2016.

Den delen av utdelingen som anses som utbytte blir, etter at det er gjort fradrag for skjerming, ved skatteberegningen oppjustert (multiplisert) med 1,72, jf. sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum.

For investering i fondskonto e.l. gjennomført før 1. januar 2019 skal aksjeandelen per 1. januar 2019 legges til grunn ved beregningen av skjermingsgrunnlaget for 2019, se endringslov 19. desember 2017 nr. 121 kap. VIII.

V-6-3.1.3 Tidfesting av utbetaling som skattlegges som renter, herunder om tilordning ved arv og gaveoverføring av fondsandel

Mens renteinntekter for øvrig skal tidfestes etter hvert som de opptjenes, skal utdeling av renter fra verdipapirfond tidfestes til utdelingstidspunktet. Dette skyldes at det er selve utdelingen som utløser skatteplikten, jf. sktl. § 10‑20 tredje ledd. Hvor fondsandel overføres ved arv eller gave, blir opptjente, men ikke utbetalte renter hos arvelater/giver, i sin helhet først skattepliktige hos mottaker på utdelingstidspunktet (kontinuitet), jf. sktl. § 9‑7.

V-6-3.1.4 Utdeling til selskaper mv.

For selskaper mv. gjelder fritaksmetoden for den delen av utdelingen som skal anses som aksjeinntekt, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b. Fritaksmetoden gjelder selv om utdelingen skriver seg fra inntekter fra aksjer i selskaper som ikke i seg selv er omfattet av fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder dermed også ved utdeling fra verdipapirfond som skattlegges som aksjeinntekt, selv om utdelingen skriver seg fra renteinntekter eller inntekter fra aksjer i lavskatteland utenfor EØS. Den delen av utdelingen som skal skattlegges som renteinntekt etter sktl. § 10‑20 tredje ledd bokstav b eller c omfattes imidlertid ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd. Fritaksmetoden får som utgangspunkt heller ikke anvendelse om det utdelende selskap får fradrag for utdelingen, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav h, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 3.6.

V-6-3.1.5 Kildeskatt

Reglene om kildeskatt på aksjeutbytte gjelder for utdelinger til andelseiere hjemmehørende i utlandet, men ikke for den delen av utdelingen som skal behandles som rente, jf. sktl. § 10‑13 første ledd siste punktum. Om kildeskatt på aksjeutbytte, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 5. For selskaper hjemmehørende i et annet EØS-land gjelder fritaksmetoden for kildeskatt hvis selskapet tilsvarer et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden og er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd og emnet «Fritaksmetoden», pkt. 2.3.

For den del av utdelingen som skal behandles som rente, skal det svares kildeskatt etter sktl. § 10‑80 ved utdeling til nærstående selskap eller innretning i lavskatteland, hvis vilkårene er oppfylt, se emnet «Utland – kildeskatt på renter».