NOKUS-reglene kommer til anvendelse på selskap som er «hjemmehørende» i lavskatteland, jf. sktl. § 10-60 første ledd. Et selskap anses som utgangspunkt hjemmehørende i lavskattelandet hvis det er hjemmehørende der etter lavskattelandets interne rett, f.eks. fordi det er registrert der. Er selskapet også hjemmehørende i et tredjeland etter dette landets interne rett og dette landet ikke er lavskatteland, skal selskapet ikke anses hjemmehørende i lavskattelandet etter NOKUS-reglene, se FIN 7. aug. 1996 i Utv. 1996/1159b. Følger det av skatteavtale mellom tredjelandet og lavskattlandet at selskapet skal anses hjemmehørende i lavskattlandet, anses det også hjemmehørende i lavskattelandet etter NOKUS-reglene. Selskapet anses ikke som hjemmehørende i lavskattlandet hvis det anses hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2-2. Selskapet må være hjemmehørende i lavskattelandet på de tidspunktene som er avgjørende for om det foreligger norsk kontroll, se pkt. 3.4.