En betydelig og varig disposisjonsrett til del av fast eiendom kan anses som formue i fast eiendom når følgende vilkår er oppfylt:

• Den individuelle bruksavtalen gir medlemmet en klar og mangeårig fysisk disposisjonsrett.
• Skattyter har alminnelig juridisk disposisjonsrett over rettighetene.
• Bruksretten gjelder en bestemt boenhet eller innen en bestemt gruppe identiske boenheter.

Se FIN 3. juli 1992 i Utv. 1992/962.

Tidsparter som ikke oppfyller disse vilkårene, behandles etter reglene om rettigheter i fast eiendom, se emnet R-14. Er disposisjonsretten tidsbegrenset, skal den som hovedregel ikke formuesbeskattes, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav b.